Cameron tolker valgresultatet som at britene ønsker forandring. Det er forståelig siden De konservative ble største parti – målt i både oppslutning og mandater. Samtidig kan ikke resultatet betraktes som annet enn et halvhjertet mandat fra velgerne. Det ble ikke noe valgskred for Cameron, slik det ble for Nye Labour og Tony Blair for 13 år siden – da De konservative hadde sittet med makten i nesten to tiår.

Nå er spillet i gang om hvem som blir Storbritannias neste statsminister. Selv om Labour ble straffet av velgerne, har Gordon Brown slett ikke gitt opp håpet om å regjere videre. Som sittende statsminister har han også førsteretten til å forsøke å danne en ny regjering, siden valget ikke ga noe flertallsalternativ. Spørsmålet er om Brown i det hele tatt har noen muligheter til å lykkes.

Spekulasjonene har vært mange om ulike allianser etter at valget ikke ga noen soleklar vinner. Uansett hvem som blir statsminister, ligger det i kortene at Storbritannia kan få en lite stabil regjering. Avisen The Daily Mail kaller det nye parlamentet, uten et klart flertall til et av de store partiene, for et «mareritts-scenario». Men tanke på de utfordringene Storbritannia står overfor, med enorme budsjettunderskudd og svak økonomisk vekst, hadde landet trengt en sterk regjering.

Et nytt valg kan bli følgen av usikkerheten torsdagens valgresultatet har ført til. Slik det har skjedd tidligere i Storbritannia. Opp gjennom historien har et uklart valgresultat utløst et nytt valg innen 12–18 måneder. Blir det kaotiske politiske tilstander de kommende månedene, kan det forsterke behovet for å gjennomføre et nytt valg. For mest av alt trenger Storbritannia en stabil og handlekraftig regjering for å møte utfordringene i kommende femårsperiode.