Han spør om dette angår kirken. Svaret hans er ja. Videre mener han at vi har akseptert en livsstil som gjør oss selvsentrerte og likegyldige over for andre mennesker.

Grunnleggende menneskerettigheter

Naturlig nok er det delte meninger om hans politiske engasjement. Kristin Clement har i sin mandagskommentar i VL, 23/02, fem grunner som taler mot dette engasjementet. Tittel: «Den norske, politiske kirke.» En meget interessant artikkel. I denne gir hun også uttrykk for at Kirken har en viktig oppgave i å forsvare grunnleggende menneskerettigheter og menneskeverd. Når det gjelder biskopens påstand om egoisme og manglende nestekjærlighet, er dette et beklagende faktum, men langt fra av ny dato. Etter min vurdering burde dette være en sentral oppgave for biskopene. Det er på høy tid med en opprydding i kirken. For biskop Jørgensen er tiden knapp.

Utviklingen i kirken de siste 30 — 40 år, er langt mer urovekkende enn utviklingen i samfunnet. Kirken har klart å tilpasse seg de «riktige» meningene og verdiene sik at den på mange områder knapt er gjenkjennelig. Dette har medført at den har mistet mye av sin autoritet, noe som også henger sammen med hvordan den forholder seg til Skriften. Mange forkynner i dag et politisk korrekt evangelium, der kirken blir redusert til en «politimester Bastiankirke.» Der kan man følge sin overbevisning på egne premisser, bare man ikke skader andre. Er dette en av grunnene til at mange kirkebenker står tomme? Kirkens utydelighet og utroskap i grunnleggende verdispørsmål, kan forårsake at mange blir flyktninger i eget trosliv. Her har biskopene en jobb å gjøre, og et enormt ansvar.

Feige politikere

Biskop Riksaasen Dahl har tidligere tatt et oppgjør med feige politikere i klimaspørsmålet. Jørgensen viser engasjement i samme tema. Da må det være like aktuelt å etterlyse modige talsmenn i den åndelige klimadebatten. Konsekvensene av denne forurensingen er ikke mindre alvorlige enn den fysiske. Tidsaktuelle temaer mangler ikke: Abortsaken, en mer forsiktig gen- og bioteknologi, seksualmoralen, den smertefulle ensomheten og mobbing. Temaene står i kø. Vi trenger en kirke som er tydelig i sin forkynnelse, og som bygger på Guds ord. En kirke som rister oss, slik at vi går hjem og skammer oss - også for det vi har forsømt. Vi trenger en kirke som forkynner syndenes forlatelse, ikke deres tillatelse. Selv om nåden er stor, må den i følge Bonhoeffer aldri bli sett på som billig. Kirken er stedet for eksistensielle spørsmål som tar tak i hele livet, og ikke minst i det som kommer etter. Til det trenger vi rettroende og tydelige hyrder, som samtidig utviser empati og menneskekunnskap i sin formidling.