Pårørende i skyggen av pasienten

Det å være pårørende til syke, kan bli en gisselsituasjon hvor en blir låst fast i usikkerheten om hva som skal skje med livssituasjonen til hele familien.

Har du noen gang blitt innkalt til et intervju og spurt om du tar jobben som pårørende? Trolig ikke. Det å være pårørende kan fort skape følelsen av å befinne seg i en «berg og dalbane» som ikke stopper etter første, andre eller tiende runde. Livet blir snudd opp ned for den som blir rammet av sviktende helse og det gjør det også for pårørende, bare på en litt annen måte.

Dette skriver Thora Sæther i Optivi Coaching i sin kronikk i kommende nummer av Gatemagasinet Klar, hvor nettopp Pårørende er tema.

Lever i uvisshet

Hvem er pårørende? Det er vi alle sammen. Alle i en familie er pårørende til hverandre. Når et barn får en forelder i fengsel, har barnet blitt rammet av det som skjer med en av sine aller nærmeste. Ofte får de ikke en gang vite om hvor dette familiemedlemmet er. Det lever i uvishet, der løgn skal skyggelegge den tabubelagte virkeligheten.

Barn av rusavhengige foreldre og/eller med psykiatriske diagnoser har det på samme måte. De må i tillegg også være aktive løgnere for å hindre at omgivelsene skal få vite. Barn og familie til pasienter med dødelige diagnoser, lever i uvisshet, fanget av utrygghet om fremtiden.

Min kone satt for 7-8 år siden i det ene øyeblikket på sofaen, og i det neste lå hun på gulvet og vred seg i kramper på grunn av hjerneslag. I løpet av fem sekunder gikk jeg som pårørende til en frisk og aktiv 53 år gammel kone, til å være den som skulle ta vare på henne, motivere henne, forstå henne når hun ikke fikk frem ordene.

Psykiatriske diagnoser

Familien til rusmisbrukere og mennesker med psykiatriske diagnoser har heldigvis fått tilbud om behandling for sin medavhengighet, for de dysfunksjonene og den frykten det gir å være i slike situasjoner. Også pårørende av pasienter med dødelige diagnoser for god oppfølging. Vi andre blir gående i vår egen utrygghet. Vi må finne våre individuelle løsninger gjennom prøving og feiling. Felles for oss alle er at vi ikke er, og aldri kommer til å bli forberedt på den situasjonen vi har havnet i.

Kan det være på sin plass å sette i gang forskning på dette området, på hva pårørenderollen til syke mennesker, til straffedømte gjør med oss, og hvilke hjelp helsevesenet kan tilby? For mange av oss pårørende blir uten tvil ofte svært syke av situasjonen vi ufrivillig har havnet i.

Temaet i dette nummeret av Gatemagasinet Klar gjelder absolutt alle. Vi er alle pårørende. Temaet er også aktuelt for politikere og fagpersonell.