For ingen funn tyder på at rumenske tiggere styres av kyniske bakmenn eller kriminelle nettverk. Det ser heller ikke ut til å være hold i påstander av typen de er ikke så fattige som de gir seg ut for eller tiggerne er late og vil ikke jobbe .

Svært fattige

Fafo-rapporten slår fast at det i hovedsak er svært fattige mennesker som kommer hit. Få har hatt ordinært arbeid på årtider, og som følge av bl.a. vanskelige tider i Sør-Europa har de og mistet øvrige inntektskilder som sesongarbeid og tradisjonelt håndverk. De lever under kummerlige og trangbodde forhold. En av tre i hus uten innlagt vann, og bare to av ti har en eller annen form for oppvarming i husene. Med andre ord så er det ikke så underlig at de forsøker å bedre levekårene for seg og sine.

Det handler ikke om latskap, eller bekvemmelighet, når noen velger en uteliggertilværelse, vinterstid, i et fremmed og lite gjestfritt land. Det burde være ganske så innlysende, om man da har et snev av evne til å sette seg inn i annens situasjon. Det handler om nød, desperasjon, og mangel på muligheter. Til tross for det, har det helt fra vi fikk de første romtiggerne i våre gater, vært en til tider høylytt og usaklig debatt. Basert på synsing og fordommer i god Frp-ånd. 1. juli 2014 fikk så den blå-blå regjeringen, med Senterpartiets støtte, gjennomslag for et lovforslag om å åpne for kommunale tiggerforbud. At dette var problematisk ble bl.a. påpekt overfor norske myndigheter av Europarådets menneskerettskommissær, Nils Muiznieks.

Rense bybildet

Forbud mot tigging kan ikke anses som annet enn renovasjon. Et tiltak for å rense bybildet for uønskede elementer, fortrinnsvis Rom. Det er tydelig at formålet er å tvinge hjem mennesker som tilhører Europas fattigste og mest forfulgte minoritet. Det virker som om vi for lengst har fortrengt at vi har svært lite å være stolt av når det gjelder vår tidligere behandling av minoriteter. Våre politikere har ved flere anledninger måttet be ulike grupper om unnskyldning for tidligere tiders overgrep. La oss nå slippe å komme i en slik situasjon igjen.

Nå har KrFs Kjell Ingolf Ropstad, på bakgrunn av Fafo-rapporten, tatt til orde for at konklusjonene må føre til at regjeringen opphever muligheten for lokale tiggeforbud. Mens vi venter på det kan vi se til Lillesand, som per i dag er eneste kommune som praktiserer dette skammelige forbudet. Det kunne være fristende å oppfordre til boikott av sommerhandel i Lillesand så lenge forbudet opprettholdes. Det ville muligens resultere i at bystyret får andre innspill, som igjen kan resultere i en politikk som harmonerer bedre med hvite hus, stakitt, og blondegardiner. Tiggerforbudet bidrar på ingen måte til å styrke Lillesands omdømme, uansett hvor stolt Arne Gulbrandsen (Frp) måtte være over det.