Svært mange mennesker fra både fattige og krigsrammede land banker nå på Europas dører. I overfylte båter setter de livet på spill for å komme over Middelhavet. I skjulte hulrom i lastebiler, i overlastede busser og til fots krysser de landegrenser på Balkan. Det siste skjer i så store mengder at myndighetene i Makedonia denne uka erklærte unntakstilstand, for å kunne håndtere de store menneskemengdene som kommer via Hellas.
I land etter land som mottar disse menneskene diskuteres det hvordan man skal forholde seg. Ungarn er i ferd med å bygge et fire meter høyt gjerde for å hindre strømmen av mennesker som kommer fra Serbia. I Tyskland har innenriksministeren varslet en strengere linje ettersom landet bare i år ser ut til å ta imot 800.000 mennesker. Selv i et land med 80 millioner innbyggere er dette et høyt tall. Interessant nok gikk likevel et flertall av de spurte i en fersk undersøkelse imot en innstramning i tysk asylpolitikk.
Det er en voldsom ubalanse i mottaket av flyktninger og asylsøkere blant de europeiske landene. Hellas, Italia og til dels Tyskland tar i dag imot langt flere enn mange andre land. Her i vår del av verden har vi hittil i liten grad merket den samme pågangen.
Også i lys av dette blir tidligere Frp-formann Carl I. Hagens uttalelser de siste dagene usmakelige. Stilt opp imot den enorme menneskelige tragedien som de mange flyktningene og asylsøkerne stiller oss overfor, er Hagens svar å sende dem tilbake. Og å betale landene i Nord-Afrika og Midtøsten for å opprette flyktningeleire der. Disse uttalelsene følger opp hans tidligere krav om at Norge ikke bør ta imot en eneste flyktning fra Syria. Til tross for at krigen der har tatt hundretusenvis av menneskeliv, og de som er igjen står overfor et barbari vi i vår del av verden knapt klarer å ta innover oss.
Ingen mener Norge alene kan gi opphold til alle som trenger det. Men Norge har, som alle andre land, et soleklart ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Et slikt ansvar kan heller ikke Frps toppkandidat i Oslo-valget løpe fra.