I Kristiansand rammes sosialsektoren, skolen og barnevernet. I Birkenes taper skolen, mens Songdalen etter alle solemerker må kutte i både skole og omsorg. Nødvendige investeringer må legges på is i mange kommuner. Listen kunne gjøres betydelig lenger.
Den virkelige situasjonen i kommunene stemmer på langt nær med inntrykket vi får fra sentrale politikere i Oslo. Glansbildet de ledende rødgrønne presenterer, står i sterk kontrast til virkeligheten på bakken.
Ap, Sp og SV skal ha ros for å ha gitt kommunene et helt nødvendig økonomisk puff fremover etter at de tok over i 2005. Men regjeringen skaper falske forhåpninger når den gir et rosenrødt inntrykk av situasjonen.
Riktignok kan de rødgrønne skryte av å ha gitt 21 milliarder kroner ekstra til kommunene fra 2005 til 2008. Men resultatene har mange problemer med å se.
En av grunnene er at mange av de nevnte milliardene går til oppgaver som sentrale myndigheter allerede har pålagt kommunene. Veksten i summene som kommunene selv bestemmer over, er langt mindre enn regjeringen gir inntrykk av. Mye av denne veksten spises dessuten opp av økte utgifter som lønn til kommunens ansatte.
Nå ville det være naivt å tro at kommunene noen gang får nok. Vår viktigste leverandør av tjenester som skole og eldreomsorg, vil alltid møte økte krav til ytelser fra oss innbyggere. Men ikke alle krav kan løses ved utelukkende å pøse på med flere milliarder. I kommunene trengs også nytenkning.
Det er den enkelte kommunes plikt å hele tiden vurdere mer effektive måter å produsere tjenestene på. Dette vil bli enda viktigere i årene fremover, når stadig flere eldre vil ha behov for ulike tjenester.
Stilt overfor slike utfordringer må kommunene også være åpne for å hente inn anbud fra andre aktører som mener å kunne kombinere god kvalitet med lavere pris. Her får dessverre kommunene lite drahjelp fra regjeringen.