Slik formulerte fredsprisvinner Kofi A. Annan Nobelprisens internasjonale status og autoritet som fredsinstrument i sitt tankevekkende og velformulerte nobelforedrag i Oslo Rådhus i går.For denne fredsprisen, som i år feirer sitt 100-årsjubileum, har skaffet seg en helt unik posisjon i det internasjonale samfunn, ikke bare som symbol på fredsarbeid, men også som et aktivt fredsinstrument i pågående konflikter. Den siste rollen som fredsaktør spiller Nobelkomiteen og fredsprisen rett nok med den risiko for feilvurderinger og nederlag som dette innebærer. Fredsprisen til Henry Kissinger og Le Duc Tho i 1973 og Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yasser Arafat i 1994 er eksempler på det. Og fjorårets fredspris til president Kim Dae Jung fra Sør-Korea «for hans arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Sør-Korea», har også bleknet i lyset av hans anslag mot fagbevegelsen og den frie presse i Sør-Korea det siste året.Men dette har ikke forhindret fredsprisen fra å oppnå status som verdens fyrlykt for fred og fredsarbeid — som et globalt fredsinstitutt. Og Kofi A. Annan har trolig rett i at dette skyldes en higen etter noe som kan stå som symbol på fredsarbeid i en konfliktfylt verden. For Nobelprisens status har økt med årene, og det er først i de siste 30-40 etterkrigsårene at den har opparbeidet seg den anerkjennelse den nyter i dag, hvor CNN direktesender en times samtaleprogram med fredsprisvinnerne fra Oslo.Det er mulig at to verdenskriger, etterfulgt av voldelige konflikter i alle verdenshjørner, har medvirket til at verdenssamfunnet i sterkere grad enn tidligere har rettet sin oppmerksomhet om fredsskapende arbeid. Og mens freden ikke har fått noen synlig parade eller monument, har den fått Nobelprisen, for å si det med Kofi A. Annan.Og det står noen fredssøyler igjen etter den norske Nobelkomiteens arbeid gjennom 100 år - fredspristildelinger som på ulike måter har bidratt, eller var forsøk på å bidra til å endre konflikters gang gjennom den status fredsprisen ga prisvinnernes sak: Carl von Ossietzky, Albert Luthuli, Martin Luther King, Willy Brandt, Andrej Sakharov, Desmond Tutu, Aung San Suu Kyi, Rigoberta Mench£ og Nelson Mandela, for å nevne noen lysende navn i Nobelprisens historie - som også ble verdenshistorie.Og ved 100-årsmarkeringen for arbeidet for fred og frihet kunne man ikke finne en mer verdig fredsprisvinner enn Kofi A. Annan og den fredsorganisasjon han tjener.