Med få unntak har en hel verden tatt avstand fra det avskyelige terrorangrepet i New York og tilkjennegitt sin sympati med det amerikanske folk. Og USA har klart å mobilisere en enestående koalisjon av stater i krigen mot terrorismen og terroristene. Og Norge har støttet bombingen og krigen mot taliban-regimet i Afghanistan som synes å ha vært sterkt integrert i Osama bin Ladens terroristnettverk. NATO-landene er krigførende parter som følge av at USA har bedt om vår støtte i henhold til artikkel 5 i Atlanterhavspakten.Og nettopp derfor bør Norge rope et varsku når det fremtidige rettsoppgjøret med terroristene gjøres til et internt amerikansk anliggende etter rettsregler som synes å stride mot grunnleggende internasjonale rettsprinsipper. Etter det som er kommet fram i forbindelse med opprettelsen av egne militærdomstoler skal president Bush selv få myndighet til å avgjøre om tiltale skal reises, rettssakene skal kunne føres i hemmelighet hvor som helst i verden, bevis skal kunne holdes hemmelig for de tiltalte og dommen, som kan bli dødsstraff, kan ikke ankes.I en kronikk i Aftenposten i går påviser høyesterettsdommer Ketil Lund at dette strider mot bærende internasjonale rettsregler. De forutsetter en rettferdig rettergang etter anerkjente rettsprinsipper og bevisregler som er et sentralt kjennetegn ved demokratiet og rettsstaten. Den internasjonale juristkommisjonen understreker også dette i en pressemelding, hvor den hevder at ordningen med militærdomstoler strider mot grunnleggende rettsgarantier og til sjuende og sist vil virke mot sin hensikt i kampen mot terrorismen.Amerikanerne var tidlig ute med å stemple terroren som et angrep på de vestlige demokratier og den vestlige sivilisasjon. Det var også grunnlaget for å trekke NATO kollektivt med i krigen. USA bør derfor bli fortalt at et rettsoppgjør etter krigen mot terrorismen ikke er et indre amerikansk anliggende, men bør organiseres i samråd med de allierte. Det er ut fra en slik grunntanke at vi ikke overlater til serbiske eller kroatiske domstoler å dømme Slobodan Milosevic for de krigsforbrytelser han begikk på Balkan. Og det var et slikt prinsipp som lå til grunn for at nazi-regimets krigsforbrytere ble dømt ved den allierte krigsforbryterdomstolen i Nrnberg, selv om både Sovjet, Storbritannia og andre europeiske land som var utsatt for Tysklands angrep nok kunne tenkt seg å ta hånd om krigsforbryterne alene. Derfor bør Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen nå manne seg opp til å fortelle amerikanerne at deres militærdomstoler strider mot rettsoppfatningen i vår rettsstat.