Det skyldes at departementet prioriterer arbeidet for lavt, mener rasjonaliserings— og effektiviseringsekspertene i det tidligere Rasjonaliseringsdirektorartet. Statskonsult anbefaler departementet om å skjerpe seg eller overlate hele godkjenningen til den enkelte fylkeskommune selv.For vår del kan det hele like gjerne surkle og gå som det gjør, siden fylkeskommunen i sin nåværende form, og dermed fylkesplanene med den, er på oppsigelse. Var fylkesplanleggingen inntil nå beskrevet som kunsten å ro uten årer, blir den, etter oppgavefordelingsutvalgets avgivelse av innstilling for halvannen uke siden, den rene meningsløyse. Enhver skjerping av saksbehandlingsinnsatsen i Miljøverndepartementet vil vi i den nåværende situasjon betrakte som misbruk av offentlige midler, og ren egengodkjenning av planer, mener vi for prinsippets skyld bør unngås.Vi har opp gjennom årene bevitnet mye vidløftighet fra fylkeskommunale entreprenører både på politiker- og tjenestemannssiden. Derfor kan det være like greit at staten holder et visst øye med virksomheten inn i aftensangen. Men at Statskonsult skal bruke tid og krefter på å foreslå at Miljøverndepartementet skal bruke enda mer tid og krefter på å saumfare en planlegging som få tar alvorlig og som også snart skal pakkes vekk for godt, finner vi meningsløst.Tanken bak fylkesplanleggingen, da den ble introdusert midt på 1970-tallet, var at den skulle ta det store samordningsgrepet på all offentlig aktivitet og alle sektorer i sine respektive fylker. Slik gikk det av mange grunner ikke. Først og fremst fordi fylkeskommunene aldri fikk den myndigheten som måtte ha fulgt med oppgaven.Det er åpenbart behov for regional samordning og planlegging her til lands. Men gitt fylkesplanleggingens tiltakende impotens, har denne virksomheten i stigende grad blitt ivaretatt av andre organer. Interkommunale samarbeidsorganer har skutt opp som paddehatter, mens vi i vår landsdel har fått Agderrådet som det viktigste politikkutformende forum på regionalt nivå.Debatten i etterkant av oppgavefordelingsutvalgets innstilling vil legge føringer for hvordan den regionale planeggingen her til lands skal drives for fremtiden. Den debatten bør ikke ta for lang tid, på samme måte som tiden frem til en endelig fylkesreform heller ikke bør gjøre det. I mellomtiden får de som betales av det offentlige for å skrive og godkjenne fylkesplaner, pusle med sitt, og helst på sparebluss. Da anrettes det minst skade.