Utredningen er bestilt av Kommunal— og regionaldepartementet under ledelse av høyrestatsråd Erna Solberg. Og selv om verken Høyre, kommunalminister Solberg eller andre er i stand til å instruere Lovavdelingen, skal det ikke mye konspirativ fantasi til for å se at bare det å bringe spørsmålet fram for Lovavdelingen åtte år etter at Kommunaldepartementet har stadfestet og godkjent den samme vedtekten, passer inn i Høyres arbeid for å begrense boplikten. Vedtekten, som ble vedtatt i 1994, skal hjemle et forbud mot bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig, og griper på den måten rett inn i den pågående debatten om praktiseringen av boplikten i Lillesand og flere andre kommuner. Med denne vedtekten har Lillesand og en del andre kommuner gjort det umulig for en familie som flytter fra en helårsbolig å benytte denne som fritidsbolig. Dette grepet er blitt kalt Lillesandsmodellen, og vakte både oppsikt og diskusjon da vedtekten ble innført. Det juridiske grunnlaget for å bruke bestemmelsene i plan- og bygningsloven var også omstridt, og ulike jurister kom til stikk motsatte konklusjoner når det gjaldt spørsmålet om bygningsloven hjemlet et slikt inngrep i disposisjonsretten. Vi skal ikke gå inn på de mer spissfindige juridiske resonnementene som Lovavdelingen trekker i sitt notat, men konklusjonen er klar: Den omstridte vedtekten mangler hjemmel i plan- og bygningsloven. Et slikt pålegg må ha en klar hjemmel i lov, og det mangler kommunens vedtekt, skriver departementsjuristene. Dersom denne tolkningen er riktig, reiser dette en rekke spørsmål av prinsipiell, praktisk og erstatningsmessig karakter. For det første må det stilles spørsmål ved den lovanvendelse som Kommunaldepartementet godkjente og stadfestet i 1994. Hvilke juridiske råd var det departementet lyttet til da? Man kan ikke forvente at den enkelte kommune sitter inne med en juridisk ekspertise som er i stand til å kvalitetssikre alle juridiske sider ved en slik vedtekt. Det er nettopp denne kontrollen som departementets godkjenningsprosedyre skal ivareta. I så måte er det ganske utrolig dersom departementet har sluppet igjennom og godkjent lovstridige vedtekter i flere norske kommuner.Og som statsråd Lars Sponheim gir uttrykk for i vår avis i dag, vil det offentlige nå risikere å pådra seg en rekke erstatningssøksmål fra eiendomsbesittere som er blitt pålagt å måtte selge sine eiendommer som følge av denne bestemmelsen. Men Lovavdelingen er ingen domstol. Og Lovavdelingens jurister er ikke norsk Høyesterett. Siden juristene har vært delt i synet på lovligheten av denne bestemmelsen, er det mye som taler for at den burde bli prøvet for domstolene. Dersom ikke Kommunaldepartementets nye ledelse på eget initiativ underkjenner vedtekten og innstiller seg på erstatningsutbetalinger, er det med grunnlag i Lovavdelingens utredning nå duket for flere rettssaker.