Fra og med 2012 ble for eksempel de gamle nettingburene for høns forbudt i EU/EØS. Takket være EØS-avtalen gjelder dette, som så mange andre direktiver, også i Norge.

Mens EØS-avtalen har virket har norsk BNP økt med 60 prosent og nordmenns kjøpekraft har økt med 25 prosent (SSB.NO/NOU 2012:2). Norge og nordmenn har altså tjent godt på EØS-avtalen. Men nordmenns idealisering av utenforskapet til Europas, og i mange sammenhenger verdens viktigste politiske møteplass EU, ligger som en paradoksal hemsko på den norske europadebatten.

Også i forhold til det norske Schengen-samarbeidet får Norge bedre kriminalitetsforebygging. Blant mange eksempler får Norge tilgang til Schengen Information System (SIS) som er en database med informasjon om falske identitetspapirer, stjålne biler, skytevåpen, på avveie og annen nyttig informasjon om kriminell virksomhet i andre land. Denne informasjonen er svært verdifull for politiet og tollvesenet når de gjennomfører målrettede aksjoner og stikkprøver på grensene, ikke minst or å avdekke gjengangere. Schengen-avtalen har også banet vei for en rekke andre avtaler om justis— og politisamarbeid med EU. Disse avtalene er helt nødvendige for å bekjempe internasjonal kriminalitet.

Vårt land er kulturelt, politisk, geografisk, historisk og økonomisk en del av Europa. Derfor er det både naturlig og ønskelig for Norge å samarbeide tettest mulig med våre naboland gjennom EU.

Det er et ønske at den norske offentligheten får et kunnskapsløft som stimulerer til en opplyst debatt om Norges rolle i Europa. Det er et ønske at norske myndigheter utnytter sivilsamfunnets og de nasjonale ekspertenes tilstedeværelse i Brussel langt mer aktivt i Europapolitikken. Det er et ønske at vårt land får sin demokratiske rett gjennom fullverdig EU-medlemskap på lik linje med andre europeiske land.