I nesten lyriske ordelag skildrer han nesten den totale idyll i området som vil bli ødelagt ved den nye kanalen. Men ikke med et ord berører han hovedessensen i mitt innlegg den 22.1, nemlig tiltakende groing og sumpaktig tilvekst i området. Deler av årer er området dekket av grønske som senere synker og danner nytt mudder. Botemiddelet er bedre vanngjennomstrømming og bedre vannkvalitet. Kanskje John

Kerlefsten skulle få syn for sagn ved å ta seg en tur i området når forekomsten av ”grønske” er størst? Tror faktisk Kerlefsten at ikke fugle— og dyreliv vil ta skade av tiltakende forsumping?

Dagens Nyheter i Stockholm hadde for en tid tilbake en reportasje fra et område i den svenske skjærgården der man hadde tilsvarende problemer. Man dannet en aksjon der bl.a velforeninger , myndigheter og naturvernorganisasjoner var aktive.