Denne gangen er det Sponsor Service som har endt sine dager på spektakulært vis. Ennå ligger røyken så tett at man skal være varsom med å beskrive det eksakte ulykkesforløp, men dersom kollega Dagens Næringsliv har rett, er opptakten til fallitten av alvorlig karakter. Ikke-eksisterende kontrakter er inntektsført med beløp i hundremillionersklassen, andre kontrakter har Sponsor Service bokført inntektsdelen av umiddelbart, mens kostnadene er fordelt ut over senere regnskapsår. Slikt kan nok passere et ukritisk styre i perioder med sterk vekst, men i det lange løp innhentes den finansielle livsløgnen tvangsmessig av virkeligheten. I tilfellet Sponsor Service skjedde det altså midt under ski-VM i Val di Fiemme. Blant Skiforbundets folk der nede må mageondet til Bente Skari og Thomas Alsgaard ha blitt betraktet som en lett sommerbris i forhold til den økonomiske stormen forbundet nå er kastet ut i — på nytt.Et selskaps ledelse og styre har hvert sitt selvstendige ansvar for å legge fram korrekt regnskapsinformasjon. Dette er klart beskrevet i regnskaps- og selskapslovgivningen. Men i tillegg har samfunnet innført en presumptivt nøytral instans som skal gå god for regnskapet etter å ha kontrollert det skikkelig - eventuelt rope varsku om det ikke er riktig. «Revisor», heter instansen. Poenget er at utenforstående skal kunne vite at det ikke er farlig å gjøre forretninger med et foretak.Igjen virker det som om revisor har sviktet. Den kritiske sansen synes å ha forsvunnet under smøreturer og -fester, samt i lysten på fett betalte konsulentoppdrag for revisjonsklienten Sponsor Service. En helt uakseptabel smørje av habilitetsskadende aktiviteter, etter vår mening.Denne gangen var det Ernst & Young. Kollega KPMG er i hardt vær etter den nærmest absurde Finance Credit-skandalen, mens eks-kollega Arthur Andersen opphørte å eksistere i kjølvannet av den amerikanske skurkehistorien Enron. Den var jo for øvrig bare nummer én i en lang rekke slike saker.Det virker som om den godt betalte revisorstanden er i ferd med å gå kollektivt over kanten av et finansielt stup, nærmest som lemen på vanding. For her kan vi visst ikke stole på noen lenger, og hva er da poenget med revisor? Bransjen har åpenbart ikke noen egen kontrollinstans som fungerer, og Kredittilsynets etterslokking har liten hensikt når skaden først har skjedd.Det tegner seg et bilde av tafatte revisorer som vil tekkes sterke, ofte karismatiske bedriftsledere. Det gir prestisje å ha kjente firmanavn på klientlisten, og det betyr store inntekter - særlig når det også vanker konsulentoppdrag. Så får heller revisor strekke seg litt når revisjonsberetningen skal signeres{hellip}En slags dårlig forklaring, kanskje. Men ikke i nærheten av en unnskyldning.