Prosessen har foregått nokså ubemerket, selv om den smerter i et sårbart, lite bygdesamfunn. I kommunestyret er det reist kritikk mot påstått, politisk soving i timen, og hovedtillitsvalgt Johan Ekeland fremholder at eierkommunene må bestemme seg: Arbeidsplasser og leveringssikkerhet, eller de berømte 400 millioner kronene i årlig aksjeutbytte.Situasjonen er nok mest utpreget i Valle, hvor det tidligere fellesselskapet Otra Kraft langt på vei har utspilt sin rolle etter at Aust-Agder Kraftverk, Vest-Agder Energi og Kristiansand Energiverk slo seg sammen til Agder Energi sommeren 2000. Men lignende omstendigheter har oppstått i en rekke innlandskommuner på Agder etter den historiske fusjonen. Til og med i Arendal skal det være langt færre mennesker igjen i Agder Energis lokaler enn de fleste hadde trodd for bare et par år siden.Vi mener at de 30 eierkommunene må ha visst hva de gikk til. Eller hva som presset seg fram, for den saks skyld. Det var betydelige rasjonaliseringsgevinster å ta ut gjennom en samordning av de tre energiverkene. Særlig VAE, men også AAK, drev direkte ineffektivt på grunn av en eierstrid som syntes å være av uendelig varighet. Politisk kløkt løste omsider striden i VAE og ryddet veien for fusjonen. Den samme kløkten ga i neste omgang Sørlandets Kompetansefond, la føringene for opprettelsen av Cultiva og inspirerte til et kompetanse— og utviklingsfond i Aust-Agder. Tre institusjoner bygget på finansiell frigjøring av generasjoners oppsamlede verdier. Tre institusjoner som vil bidra tungt til landsdelens positive utvikling i all fremtid.Dessuten, og ikke minst: Dagens Agder Energi drives vesentlig mer effektivt enn de tre energiverkene gjorde hver for seg. Det er kanskje vanskelig å se poenget gjennom kruttrøyken fra sist vinters strømsjokk og frykten for hva de neste månedene måtte bringe av fakturaer, men landsdelens eget energiverk må faktisk ikke sløse med pengene. Det var mulig over hele Norge i de 100 årene hvert lille selskap hadde sitt eget revir og kunne sette sine egne priser. I dag er strøm blitt en nasjonal, nordisk og delvis europeisk vare. Den som ikke driver lønnsomt, overlever ikke. Vi mener at de tre halvstore selskapene på Sørlandet sannsynligvis hadde lidd langt verre skjebner hver for seg, enn de har gjort som et samlet Agder Energi. Det hadde smertet mer å få hele administrasjonen radert vekk til fordel for Hamburg eller Stockholm, enn det gjør å miste noen arbeidsplasser i Valle til fordel for Kristiansand.Kraftfusjonen, og senere delsalget til Statkraft, var politiske prosesser. Velmenende og oppriktig mente ord om desentralisert styring og hensyntagen til de indre bygder hørte med, og leveringssikkerheten for strøm må selvsagt opprettholdes på topp nivå. Men i bunn og grunn dreide det seg om verdier og økonomi. Eierkommunene har fått ut store penger gjennom aksjesalg eller stadig gjentatte utbytter. Det er naivt å tro at alt samtidig kan være som det var.