Som vi omtalte i vår lørdagsavis har de takket nei til et tilbud om inntekter fra spilleautomater som ville ha tilført prosjektet 240.000 kroner i året. Og begrunnelsen er så moralsk rettlinjet at den burde trykkes som plakat og henges opp på veggen på lederkontorene til generalsekretær Jan Egeland i Røde Kors og Anne Enger Lahnstein i Redningsselskapet: «Vår oppgave er blant annet å hjelpe unge som står i fare for å bli avhengige av slike automater. Da ville det ha vært meningsløst å gjøre seg avhengig av automater som inntektskilde.»Det er lenge siden Fædrelandsvennen grep fatt i det samfunnsproblem som spilleautomatene representerer. Spilleautomatene inviterer til spillegalskap og en avhengighet som rammer både unge og gamle og leder til sosiale tragedier. Det er ikke uten grunn at Rusklinikkene har fått et nytt klientell og at det har vært nødvendig å opprette støtteforeningen Anonyme Gamblere. I tillegg er det også dokumentert at deler av bransjen har vært drevet av useriøse operatører med diffuse pengestrømmer.Derfor er det all grunn til å støtte kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands utspill om at man kun skal tillate spilleautomater i egne spillehaller med aldersbegrensinger. Men Svarstad Haugland kjemper mot mektige krefter i det frivillige organisasjonsvesen. Både Røde Kors, Redningsselskapet, Kreftforeningen, Redd Barna og idrettsorganisasjonene er store operatører på dette markedet. Størst er Røde Kors og Redningsselskapet som samlet håver inn 230 millioner kroner i året fra automatene. Og nå er disse to organisasjonene i ferd med å dele landet mellom seg. Røde Kors betalte nylig 23 millioner kroner til Steen & Strøm for å få eksklusiv rett på å plassere spilleautomater i deres kjøpesentra.Det sier seg selv at med de betydelige inntektene som spilleautomatene skaper har de store hjelpeorganisasjonene langt på vei gjort seg avhengige folks spillegalskap. Og det er dette som er det samfunnsmessig paradoks og et moralsk dilemma: At organisasjoner med det ideelle formål å hjelpe mennesker i ulike nødssituasjoner langt på vei finansieres av en virksomhet som skaper sosiale problemer og tragedier. Disse organisasjonene lever med en dobbeltmoral som er så kynisk og iøynefallende at det tærer på legitimiteten til den virksomhet de driver.Det er derfor den beslutning ungdomslederne i Kirkens Ungdomsprogram tok er så moralsk høyverdig og rettlinjet. Den organisasjon de leder er rett nok liten, men konsekvensene av deres holdning rammer ikke denne organisasjonen mindre enn hva Røde Kors og Redningsselskapet ville utsettes for om de tok det samme valget som ungdommene i KUP.KUPs samfunnsgagnlige virksomhet burde selvsagt støttes av det offentlige. Og for de landsomfattende hjelpeorganisasjonene burde det kunne finnes finansieringsløsninger gjennom det pengespillmarked som organiseres av Norsk Tipping.