Presidenten er under et enormt press fra egne rekker.

I helgen forsøkte Arafat å ta grep for å roe gemyttene. Han omorganiserte sikkerhetstjenesten, og innsatte sin fetter som ny sjef. Utnevnelsen utløste et voldsomt raseri og gatene ble fylt av demonstranter. Slik førte forsøket hans på å dempe uroen til enda mer intern strid. Konsekvensen av protestene ble at Arafat gikk tilbake på utnevnelsen av fetteren som sikkerhetssjef.

Opptøyene i Gaza de siste dagene forteller at tilstandene i selvstyreområdene er i ferd med å bli lovløse. Det har vært kidnappinger, massedemonstrasjoner og vold. Militante grupper har uttalt at kidnappingene var en protest mot at Arafat ennå ikke har gjennomført de antikorrupsjonsreformene han har lovet. Et uttrykk for at presset på presidenten øker, er det at tilhengere av hans egen al-Fatah-bevegelse nå slutter seg til opposisjonen.

Kritikken mot Arafat går på at han er for enerådig. Det har ført til at ulike militante grupper og fraksjoner konkurrerer om makten, og de har også tilrevet seg den reelle kontrollen over deler av det palestinske området. Krisen som har oppstått kan føre til at disse grupperingene klarer å styrke sin posisjon ytterligere. Hvordan det slår ut når israelerne etter planen trekker seg ut av Gaza innen utgangen av 2005, er uvisst, men i verste fall kan det ende i borgerkrig.

Det bor 1,3 millioner palestinere i Gaza, i verdens tettest befolkede område. De lever i fattigdom og nød. Hvis situasjonen kommer helt ut av kontroll, kan vi få en humanitær katastrofe av uante dimensjoner. Skal Arafat klare å komme ut av uføret, må han trolig slå inn på den demokratiseringsprosessen mange etterlyser. Det er ikke holdt valg i de palestinske områdene siden 1996, og kravet om nyvalg er økende.

Frykten er nå at den spente situasjonen utvikler seg til regulær kamp mellom ulike væpnede grupper, og at lovløsheten tar overhånd. En slik utvikling vil verken palestinere, israelere eller verdenssamfunnet være tjent med. Men skal det være håp om en fredelig utvikling etter at israelerne trekker seg ut av Gaza om vel ett år, må verdenssamfunnet engasjere seg direkte i gjenoppbyggingen og stabiliseringen av området, og ikke la palestinerne seile sin egen sjø.