Med en statsminister som har beklaget at han som general ikke tok livet av Yasser Arafat under Libanon-aksjonen på 1980-tallet, og som nylig beklaget at han har gitt et løfte til USA om å bevare Arafats liv. En statsminister som har tilbudt palestinernes folkevalgte president en enveisbillett til eksil.Det virker fullstendig urealistisk å tro at disse to politiske lederne noen gang vil være i stand til å ta hverandre i hånden som bekreftelse på en inngått fredsavtale.Vi har få illusjoner om Yasser Arafats uskyld, og hans konspirative evner er trolig velutviklet, men hans mål er opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat innenfor trygge grenser. I så måte arbeider han for det samme mål som FNs sikkerhetsråd og USA har gitt sin tilslutning til.Det er et mål Ariel Sharon ved en rekke anledninger opp gjennom sin karriere har gitt uttrykk for at han aldri kommer til å akseptere eller tillate. I Sharons verden eksisterer den palestinske staten allerede i form av kongedømmet Jordan. Judea og Samaria — eller Vestbredden - er israelsk territorium ifølge Sharons begreper om statsordenen i Midtøsten.Det er opp mot denne virkelighetsoppfatningen til Israels statsminister man også må vurdere den massive krigsoperasjonen som Israel nå har satt i gang mot de palestinske byene på Vestbredden og de siste rester av det palestinske selvstyrets infrastruktur.Vi føler alle avsky overfor de palestinske selvmordsbombernes terroristanslag mot uskyldige sivile israelske borgere. Men dette er en form for krigføring som dessverre ikke lar seg stoppe av stridsvogngranater, arrestasjoner og razziaer. Som gammel general kan Ariel Sharon leksene fra Indokina, Vietnam, Afghanistan og Tsjetsjenia. Denne form for terror lar seg vanskelig eliminere når motstandsviljen blant den undertrykte befolkningen er sterk nok.Derfor må man stille seg spørsmål om Israels krigføring på Vestbredden også har en annen hensikt enn å forsøke å rulle opp og eliminere infrastrukturen til palestinske terrorister. Uansett bidrar Israels krig på Vestbredden til å knuse restene av infrastrukturen til de lovlige palstinske institusjonene og dermed også grunnlaget for en selvstendig palestinsk stat. Det er neppe tilfeldig at dette sammenfaller med Ariel Sharons politiske livsanskuelse.Dette er det skrekkscenariet som møter den amerikanske utenriksminister Colin Powel når han i neste uke skal møte Ariel Sharon og Yasser Arafat.