Før budsjettet ble lagt fram i går kveld, diskuterte bystyret en kvalitetsmelding for skolen. Der haglet honnørordene da talerne sto i kø for å fortelle hvor viktig skolen er. Etter en kort pause kom budsjettforslaget handlingsplanen fra administrasjonen. Der var omslaget på budsjettdokumentet den eneste som minnet om debatten noen minutter tidligere. For bortsett fra bildet av glade elever i hinderløypa på Sjøstrand skole, var det stort sett reduksjoner det var snakk om på skolesektoren.

Kuttforslagene kommer ikke fordi noen ønsker det. Men fordi det ikke er penger nok til å øke utgiftene i takt med behovene på de største områdene kommunen skal finansiere. Sørlandets hovedstad blir stadig dyrere å drive. Det blir flere barn i både barnehagealder og skolealder, så vel som godt voksne som trenger pleie.

vidar udjus1-konturskjært.jpg

Bare disse demografiske endringene koster 65 millioner kroner ekstra i årene fremover. De pengene har ikke kommunen. Og flertallet har vedtatt at gjelda ikke kan øke mer enn den allerede har gjort de siste årene. Det er lurt, men det vil koste. Og det spørs om flertallet er villig til å betale den politiske prisen når de møter velgerne som føler at det er nettopp de som må betale den menneskelige prisen. I form av lengre skolevei for sine små eller det de synes blir en for stor og uoversiktlig skole.

Hittil har ikke den politiske viljen vært imponerende sterk. Nesten hver gang skolestruktur har blitt satt på dagsorden, har ressurssterke og mobiliseringsvillige foreldregrupper vunnet fram. Det eneste unntaket er Erkleiv skole.

Men de relativt sett få foreldrene som ble berørt av den nedleggelsen er for politiske småtterier å regne i forhold til den mobiliseringen som vi på disse sidene allerede ser de første tegnene til. Foreldrene ved Fagerholt, Havlimyra og Justvik utgjør mange stemmer. For mange, vil nok mange tenke.

Det tyder da også de første reaksjonene fra gruppelederne i bystyret på. De aller fleste er enige i at gjelden ikke bør øke. 5,2 milliarder kroner er mye penger. Bare rentene spiser opp mange gode saker. Men langt inn i den borgerlige flertallskonstellasjonen er de folkevalgte langt vagere når det gjelder forslaget om skolekutt for å bidra til å holde gjelda på dagens nivå. Og omtaler allerede nå skolekuttene som vanskelige og en stor utfordring.

Utfordringen blir da også størst nettopp for de borgerlige partiene. For, som gruppeleder i Høyre, Hans Otto Lund, sier: Rådmannen har i budsjettforslaget tatt de politiske signalene som det politiske flertallet har sendt. Både når det gjelder gjeldstak, ingen økning i eiendomsskatten og at det må satses på eldreomsorg.

Men da må de samme partiene også være villige til å betale regningen. Og den heter skolestruktur. Ved tidligere sverdslag er det bare Høyre som har vært villige til å ta den støyten.

Nå får vi se om disiplinen i den borgerlige skolepolitikken er sterk nok til at også KrF og Frp følger med.