Dette er summen som trengs for å fullføre utbyggingen av Riksveg 9 mellom Krokå og Langeid i Bygland.
Lokalpolitikere fra Setesdal har tidligere hatt mange møter med statlige myndigheter for å få disse pengene, men hadde på det nærmeste gitt opp. Derfor brøt jubelen løs da Meltveit Kleppas kom med sitt budskap.
Isolert sett er det grunn til å glede seg over dette. Først og fremst på vegne av alle innbyggerne i Bygland og resten av Setesdal som daglig bruker veien, men også for de stadig flere hytteeierne som kjører opp og ned Setesdal i helger og ferier.
Likevel illustrerer lørdagens besøk hvor håpløs norsk veipolitikk er. Til tross for stadig flere løfter om det motsatte, drives fortsatt utbygging av norske veier etter lappeteppemetoden, der man bevilger penger til noen få kilometer av gangen. For å få penger til disse veistumpene må lokalsamfunn og regioner bruke masse energi på å avklare prioriteringer innbyrdes og så kjempe mot statlige myndigheter.
Det kan umulig være god bruk av samfunnets ressurser.
Setesdal er da også langt fra det eneste stedet hvor sørlandsbilistene ser resultatene av denne politikken. Alle som kjører på E 39 gleder seg til den nye parsellen i Lindesnes skal bli ferdig. Men også dette er bare et lite stykke på en lang strekning med altfor dårlig standard. Alle som pendler mellom Grimstad/Arendal og Kristiansand må hver dag stå i kø mens E 18 utbedres ved Bie. Også det et nødvendig tiltak, men igjen et eksempel på en stykkevis og delt-tilnærming.
Det Setesdal, Sørlandet og resten av Norge trenger, er en helt annen utbygging. Der lengre strekk ses under ett og prioriteres i kontinuerlige tidsintervaller. Det vil gi bilister større trygghet, lokalsamfunn mer forutsigbarhet og samfunnet en bedre utnyttelse av ressursene. Dette bør bli den siste valgkampen hvor satsråder reiser rundt og drysser penger til små veistumper i takknemlige lokalsamfunn.