Hestmanden ligger ved kai og er døpt på nytt. Krigsseilernes historie, deres mot, deres innsats og deres offer kommer oss svært nær. Båtens fysiske tilstedeværelse utløser minner, tanker og følelser.

Hestmanden skal være et krigsseilermuseum som skal romme bredden i krigsseilernes historie. Den skal være et sted for minner, ydmykhet og respekt. 6000 var de i den norske handelsflåten under krigen. Bl.a. på Atlanterhavet, stadig truet av tyske ubåter med sine torpedoer. Torpedoene traff, med eksplosjoner, brann og totalhavari som følge. Mange var de som fant sin grav i iskaldt hav. Noen ble imidlertid reddet fra livbåter, flåter og vrakrester. De kom i land, merket for livet. Det finnes historier om de som ble torpedert både to og tre ganger. De våget å dra ut på havet om igjen, og om igjen! Det er umulig å sette seg inn i deres verden av tanker og følelser. Ansvar, forpliktelse og mot, men også angst og redsel.

Hestmanden skal også være et sted for læring og refleksjon om demokrati og frihet, om forpliktelse og ansvar. Om bord på Hestmanden skal historien formidles til nye generasjoner. Historier om frihetens pris, om mot og motstand, om frykt og savn. Historien vil fortelle hva det koster å stå opp mot demokrati— og menneskeforakt, men også hvorfor det er absolutt nødvendig, også i vår tid. Hestmanden er fra nå av lastet med tankegods heller enn stykkgods.

Demokratiet er en skjør styreform. Det krever mye for å utvikle nødvendig bærekraft. Hvert menneskes rett til å delta, til å bli hørt, til å bli respektert og tolerert er en grunnleggende forutsetning. Viljen til å la ulike interesser komme fram, bli avveid mot andre, omforent og kompromisset er en annen. Makt basert på valg, tillit, innsyn og åpenhet enda en. Det var denne styreformen og disse verdiene naziregimet foraktet. Og det var mot denne forakten krigsseilerne og andre våget livet. For disse idealene og drømmene kjempes det også i dag mot autoritære og totalitære regimer verden over.

Troen på hvert menneskes verdi er grunnleggende i vår humanistiske tradisjon. De aller, aller fleste bekjenner seg til dette. Men fra bekjennelse til handling kan veien være kronglete. Det er når flyktningene og asylsøkerne står der, når tiggerne sitter der, når andres nød hyler mot oss og når terroren truer, at kraften i vår bekjennelse blir utfordret. Det er da vårt demokrati, vår rettsstat og vår velferdsstat settes på prøve. For å bestå prøven kreves nok en gang klokskap, ansvar, forpliktelse og mot.

Demokrati må læres. Det gjelder verdiene, prinsippene og spillereglene. Slik lærdom kommer ikke av seg selv. Nye generasjoner må få kunnskapen som er nødvendig for å kunne delta. Det var det bl.a. Utøya-ungdommen holdt på med. De må lære å handle demokratisk og tenke demokratisk. Demokratisk praksis hviler på demokratisk sinnelag. Også vi voksne må videreutdannes i demokrati. Vi settes stadig på prøve og feiler ofte. Saklig kritikk og opposisjon hører demokratiet til. Mistro og forakt for demokratiets systemer og ordninger er derimot en stor trussel. Både historie og samtid gir smertelige bevis.

Stiftelsen Arkivet forvalter det tidligere statsarkivet i Kristiansand, Gestapos hovedkvarter fra 1942-45, et av landets aller verste tortursteder i disse årene. I over 10 år har vi etter beste evne formidlet den regionale og nasjonale krigshistorien saklig og faglig. Tusenvis av ungdommer går årlig gjennom Gestapokjelleren med etterfølgende undervisning og samtale om menneskeverd og demokrati, likhet og fremmedhet. Vi mener at vi med dette deltar i et stort nasjonalt dannelsesprosjekt om demokratiets og fredens forutsetninger og pris. Ungdommen lærer, og VIL lære!

Vi tar med oss denne erfaringen når vi nå skal føre ungdommen og andre gjennom krigsseilernes historie, ydmykt om bord i Hestmanden. Vi tror vi kan lære av historien. Vi tror at hver enkelt kan føle ansvar for å stå opp mot undertrykkelse og ondskap, til tross for frykt, smerte og savn. Krigsseilerne lærte oss en lekse vi aldri må glemme, og som stadig er like aktuell.

Stiftelsen Arkivet er klar til å formidle krigsseilernes historie.