Saken har pågått siden 1993, og har utviklet seg til en farse som ikke kan tillates å ende i tragedie. Mye står på spill på denne aller viktigste tomten på Sørlandet. Og fordi så mange kryssende interesser møtes der, har det fram til nå vært problematisk å få enighet om gode løsninger. Det har haglet med innsigelser fra tre av de fire partene som samarbeider om å utvikle området.
De første stegene på den kronglete veien mot en fellesterminal ble tatt på begynnelsen av 1990-tallet. I 1996 ble planleggingen av prosjektet formelt sparket i gang da Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og NSB ble enige om et felles konsept. Terminalen skulle stå ferdig i 2000, ble det sagt den gang. Siden er fristen forskjøvet mange ganger, før prosjektet ble endelig vedtatt i Kristiansand kommune i februar i fjor.
Helt fra begynnelsen av har aktørene trukket i hver sin retning, der den største utfordringen har vært Jernbaneverkets behov for lange togspor. På ett tidspunkt i planleggingen var personkonfliktene i styret så store at utskiftninger var nødvendig. Både daværende havnedirektør Odd A. Salvesen og eiendomssjef Gunnar E. Nøding i NSB måtte forlate sine plasser, uten at det brakte prosjektet nærmere realisering.
En periode ville Kristiansands politikere tillate det utskjelte høyhuset «Babels tårn», med 25 – 30 etasjer i området. Det er heldigvis forlatt. I dag står vi igjen med planer som omfatter blokker opp til 11 etasjer, to etasjes kjøpesenter og 600 parkeringsplasser. I tillegg til en påkrevd, ny felles terminal for buss, tog, ferje og drosje.
Fordi så mye står på spill for fellesskapet, håper vi at samtlige berørte parter strekker seg langt for å kompromisse seg fram til løsninger. Kristiansand og Sørlandet trenger det.