Byens politikere er sterkt kritiske til situasjonen som har oppstått. Samtidig er det de som kan gjøre noe for å løse krisen.
Ordfører Per Sigurd Sørensen (H) viser til barnehagebehovsplanen og spør hvorfor den ikke er fulgt opp. Teknisk direktør unnskylder seg med at reguleringsarbeidet tar uforholdsmessig lang tid. Samtidig mener fungerende barnehagedirektør at politikerne er blitt informert underveis. Underforstått at dette er en varslet krise det ikke er gjort nok for å avverge.
At det tilsynelatende er uenighet internt i kommunen om årsaken til mangelen på barnehageplasser hjelper ikke dem som berøres. Mange familier som har tatt politikerne på ordet og innrettet sitt familieliv i den tro at de var sikret barnehageplass, må dermed forberede seg på en annen hverdag til høsten. Med all den usikkerhet og alle de ekstra anstrengelser dette medfører.
Vi er redd mangelen på barnehageplasser vil føre til at flere kvinner forlater arbeidslivet for å være hjemme med barna. Det vil bidra til å sementere det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret og være et tilbakeslag for likestillingsarbeidet. I vår landsdel, hvor svært mange kvinner står utenfor arbeidslivet, vil mangel på barnehageplasser alltid ha svært negative konsekvenser.
Først om to til tre år vil kommunen ha ferdigstilt flere barnehageplasser. Småbarnsforeldre må belage seg på kø – og kommunen må ty til kostbare midlertidige løsninger. 1. mars går fristen for å søke barnehageplass ut. Først etter tildelingen blir det brakt på det rene om enda flere blir stående uten plass.
At 300 barn i en av landets største byer står uten barnehageplass til høsten vitner om dårlig planlegging. Det er også et brudd på barnehageloven når kommunen ikke klarer å innfri den lovpålagte plikten om barnehageplasser. De folkevalgte har lovet barnehageplass til alle. Det er neppe noe som gir mer næring til politikerforakten enn at politikernes løfter ikke står til troende.