Så ille har det ikke vært på 60 år. Somalia er uten fungerende myndighetsapparat etter 20 år med borgerkrig. I deler av landet har militante islamistgrupper nektet nødhjelpsarbeidere adgang inntil ganske nylig. Til sammen ti millioner mennesker er rammet av sult i Somalia og nabolandene Etiopia, Kenya, Djibouti og Eritrea. To millioner av dem er barn, hvorav en halv million risikerer å dø av underernæring i løpet av kort tid. Landskapet er brunsvidd, husdyrene segner om og dør. Kenya har allerede tatt imot 440.000 flyktninger fra Somalia, like mange har trukket fra landsbygda og inn til hovedstaden Mogadishu. For første gang siden 1984 erklærer FN «famine», hungersnød, i et afrikansk land. Vi som har levd en stund, husker at det forrige gang ga opphavet til Bob Geldofs legendariske «Live Aid»-konsert.

I går bevilget Norge 30 millioner nye kroner til nødhjelpsarbeidet, på toppen av 233 millioner som er gitt før. «For lite», gjenga Aftenposten generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp med. Ifølge samme avis er det totale behovet ni milliarder kroner – foreløpig. Men i tillegg til problemene med å skaffe penger, hemmes nødhjelpsarbeidet av ekstremistgrupper som Al-Shabaab, som fortsatt hindrer FN adgang til store deler av de tørkerammede områdene. Derfor mener Kirkens Nødhjelp at FN ikke er rette kanal å gi pengene gjennom. Andre organisasjoner takler situasjonen bedre. Spørsmålet blir følgelig om man skal gå i dialog med eksempelvis Al-Shabaab. Vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre inntar en pragmatisk holdning, supermakten USA nekter plent å snakke med dem.

Katastrofen på Afrikas horn har utviklet seg gjennom måneder og år, men har fått liten oppmerksomhet i internasjonale medier. Et lite stykke på vei skyldes det Somalias utilgjengelighet. Men vi kan ikke fri oss fra tanken om at det også har å gjøre med Europas og USAs egne problemer, som kort uttrykt dreier seg om for mye gjeld etter å ha levd over evne. Selv i disse dager, da tørke— og sultkatastrofen begynner å få medieoppmerksomhet, blekner dekningen fullstendig mot omtalen av eurolandenes bestrebelser på å redde Hellas, bankene og sin egen valuta.