Det samme gjorde tidligere partiformann Carl I. Hagen under en sesjon hvor han skulle oppildne partifellene. I halvannen time lekset han opp feil og mangler ved det norske samfunnet, og raljerte med de partiene som har hatt den politiske makten i Norge fram til nå.
Det er en naturlig oppgave for et opposisjonsparti å peke på feil og mangler ved det samfunnet de ønsker å ta over styringen av. Også her til lands er det mange problemer å peke på; dårlige veier, sykehuskøer, økende arbeidsledighet og økende fattigdom.
Likevel er referanserammen at vi bor i verdens beste land. År etter år vinner vi den globale kåringen. Vi har et velstandsnivå de aller fleste andre bare kan drømme om. Vi bor i et fredelig hjørne av verden. Vi har en natur mennesker reiser langt for å oppleve. Vi har en frihet mennesker i andre deler av verden bare kan lese om i forbudte tidsskifter.
I lys av dette blir Frps elendighetsbeskrivelser og overdrevne svartmaling patetisk. Vi som er så heldige å være født i Norge, har vunnet i lotto.
På landsmøtet tok Frp dessverre et skritt tilbake mot tidligere tider, der protest blir viktigere enn ansvarlige løsninger. Illustrerende nok snakket Carl I. Hagen med lengsel i stemmen om tiden under Anders Lange. Og partiledelsen prøvde å oppildne delegatene til å jobbe for at Frp skal utvikle seg til å bli en folkebevegelse.
En slik strategi vil ikke føre Frp nærmere maktens tider. Landsmøtet var dårlig nytt for alle som har jobbet for et troverdig borgerlig alternativ ved neste valg. Stortingsrepresentant Bård Hoksruds seier over Os-ordfører Terje Søviknes i kampen om en plass i sentralstyret var symptomatisk for den populistiske linjen som vant fram på landsmøtet.
«Det er oss mot røkla», sa Carl I. Hagen under en av sesjonene på landsmøtet. Det er ikke en holdning som fører Frp nærmere regjeringsmakt etter neste valg.