Det er ikke uvanlig at doktorgradstudenter eller såkalt postdoc fra andre land ikke får oppholdstillatelse etter å ha søkt om eller fått jobb ved en forskningsinstitusjon her i landet. Det hender også at enkelte forskere blir erklært uønsket og dermed utvist. Det skjer i mange land, men det er høyst uvanlig at et universitet med direktøren i spissen protesterer mot beslutningen om utvisning. Men det har altså direktøren ved UiA og de utvistes foresatte gjort, med den følge at det kinesiske utenriksdepartementet håner Norge og tar utvisningen som et nytt eksempel på norsk forakt for Kina og forakt for internasjonalt forskningssamarbeid.

Interne bestemmelser

Man må spørre: Har ikke UiA interne bestemmelser om hvordan universitetet skal forholde seg til mistanke om misbruk av stillingen eller regelrett tyveri av forskningsresultater? Hvem skal reagere og hvordan skal man reagere? Det ville forundre oss om ikke PST har kurset utsatte forskningsmiljøer på UiA om forskningsspionasje. I norsk industri er det lagt ned mye arbeid i å sikre bedriftene og bedriftenes forskning. Vi som arbeidet i pressen under den kalde krigen fikk regelmessig besøk fra sikkerhetspolitiet.

Overvåkes av andre kinesere

Ved større norske universiteter er det mange kinesiske studenter/forskere. Det man blant annet legger merke til er at kinesiske flyktninger med minoritetsbakgrunn blir overvåket av andre kinesere. Det er alminnelig kjent at utenlandske forskeres datakommunikasjon blir sjekket. Det ville være naivt å tro at det ikke kommer utenlandske forskere, stipendiater eller professorer til Norge som PST finner grunn til å overvåke. Ikke noe land i verden overvåker så mange av sine egne innbyggere, hjemme og ute, og utenlandske statsborgere som Kina.Men nå får de utviste UiA-forskerne sin sak opp for norsk rett. Var det direktørens hensikt, og hva vil han bruke dommen til?