I stedet for å løfte kommunen med et praktbygg som har vekket oppmerksomhet verden over, så ville de satt bokhyller inn i et standard butikklokale.

I Norge brukte vi i fjor gjennomsnittlig 12.500 kr hver på å pusse opp og renovere boligene våre. Og med det store antallet butikker som selger møbler og interiør brukte vi sikkert ganske mye penger på stoler, puter og lysestaker i tillegg. Det viser at omgivelsene vi lever i betyr mye for oss, og at vi er villige til å bruke ganske mye penger for å ha det fint.

3200 per innbygger

Til sammenligning utgjør eiendomsskatten i Vennesla 3.200 kr per innbygger i snitt, altså bare en fjerdedel av det vi bruker på oppussing hvert år. Skatten er også sosial i forhold til at den følger verdien på boligen, slik at mange av oss betaler vesentlig mindre enn det. Og biblioteket utgjør bare en liten del av hva disse pengene går til.

Og vi tilbringer ikke hele livet vårt i stua. Vi beveger oss ut i gatene, går på kino, låner bøker og tar en kaffe med kjente på Smia. Omgivelsene der ute påvirker oss like mye som omgivelsene hjemme. Så hvorfor skulle vi da ønske at alle fellesrommene rundt oss ser ut som billige kjedebutikker?Når vi reiser på ferie er vi veldig opptatt av å se de store spektakulære byggene. Notre Dame i Paris. Operaen i Oslo. Parlamentet i London. Hvorfor skulle vi ønske at vår egen kommune skal være skrapet for slike opplevelser; det er jo her vi tilbringer mest tid?

Her trives de

Hvor blir det av visjonene i samfunnet? De store tankene? Inspirasjonen? Når alle bygg rundt oss blir firkantede murblokker?

Hver gang jeg er innom det nye kulturhuset ser jeg folk i alle aldre som leser og kikker på bøker, surfer eller bare sitter sammen og småprater. Og alle utstråler kraftig at her trives de. Da har vi lykkes med å skape et møtested i samfunnet som er mer verd enn noen hundrelapper i skattelette. De fleste av oss har nok penger til at litt mer vil ikke gjøre oss lykkeligere. Det er fellesskapsløsningene som løfter oss videre.