Samme dag som Fiskviks uttalelser kom på trykk i Klassekampen, viste ferske tall en ny kraftig økning i arbeidsledigheten. Alle som er opptatt av å beholde jobben eller skaffe seg ny, bør prise seg lykkelig over at LO sentralt ledes av Roar Flåthen og ikke av Kleiv Fiskvik.
Lønnsoppgjøret mellom NHO og LO ble avsluttet tirsdag kveld og endte med et tillegg på en krone til alle. Lavtlønnede – det vil si de som tjener under 319.000 kroner i året – får en krone ekstra. LO-leder Flåthen kaller oppgjøret solidarisk og et bidrag til å bevare arbeidsplassene. Det har han rett i. LO har i dette oppgjøret fulgt opp de gode tradisjoner når det gjelder ansvarlighet i vanskelige tider.
Slike hensyn blir åpenbart for små for Oslo LO og Kleiv Fiskvik. Han er særlig opprørt over en klausul i avtalen som sier at «partene lokalt kan avtale helt eller delvis bortfall eller utsettelse av tillegget». Fiskvik frykter at lokale foreninger kan bli presset til å godta å avstå fra lønnstillegg.
Poenget i dagens situasjon er imidlertid at variasjonen er stor mellom norske bedrifter. Mange sliter på kanten av stupet og vil ha problemer med selv en lønnsøkning på to kroner timen. Mens svært mange andre fremdeles har god inntjening og lønnsevne. Det er bare rett og rimelig at bedrifter i så ulike situasjoner får en viss handlefrihet. Fiskviks LO godtok for øvrig en lignende mekanisme forrige gang norske bedrifter sto overfor en vanskelig situasjon, i 2003. Denne gang er fremtidsutsiktene langt mørkere.
Fortsatt er de aller fleste nyheter internasjonalt dårligere enn de foregående. Selv om Norge er i den unike situasjon at vi kan sprøyte penger inn i økonomien uten å ta opp lån, vil vår eksportavhengige industri bli hardt rammet av nedgangstidene. Det vil kreve en nasjonal dugnad å komme gjennom krisen med minst mulige skadevirkninger. LO har med årets oppgjør gitt sitt bidrag til dette.