Førstekandidaten på Ap-listen i Vest-Agder mener konservative, religiøse og tradisjonelle holdninger ødelegger landsdelen. Disse holdningene vil hun rykke opp med roten.
Kari Henriksen blir etter alt å dømme å finne på Stortinget etter valget til høsten. Med bakgrunn i de firkantede og generaliserende oppfatningene hun har av landsdelen og dens innbyggere, har hun skaffet seg et vanskelig utgangspunkt for å kunne bidra med noe positivt for dem hun eventuelt skal representere.
Mange sørlendinger – både innenfor og utenfor religiøse miljøer – vil ha problemer med å kjenne seg igjen i hennes situasjonsbeskrivelse. Bildet er nok mye mer sammensatt enn det hun maler. Vel har Sørlandet sine utfordringer å stri med, men det blir for lettvint å forklare alt med at kristne verdier fremdeles betyr mye for mange. Dessuten overser hun glatt at de samme verdiene kan ha store positive konsekvenser både for den enkelte og samfunnet.
En annen sak er at landsdelene i vårt land er forskjellige. De har sin egenart som bærere av kultur og tradisjon. At alle skal bli like kan ikke være noe mål i seg selv. Ap lovpriser gjerne mangfold – og skal det være troverdig, må det også være plass til de konservative og religiøse.
Likestilling mellom kjønnene og like muligheter til deltakelse i arbeids— og samfunnsliv er en ufravikelig rett. Men det kan ikke være slik at alle skal tvinges til å forvalte denne retten på den måten Henriksen og Ap foreskriver. For eksempel synes det ikke videre demokratisk å ta fra foreldre friheten til å velge hvordan de vil organisere familielivet mens barna er små.
Henriksen mener bibelbeltets mørkeblå arv hindrer sosialdemokratiske verdier og politikk i å utvikle seg i landsdelen. Det må hun ha lov til å mene. Samtidig bør hun ta inn over seg at verdier som virker som «lim» i et samfunn kan være forankret andre steder enn i Ap. Hun kan få en vanskelig valgkamp hvis hun har satt seg som mål å overbevise folk om at måten de har valgt å leve sine liv på er helt feilslått.