Politiets fremste tillitsvalgte har denne uken vært samlet til landsmøte på Røros. Den ellers så sindige etaten er sterkt misfornøyd med både lønns— og bemanningsnivå. Det har den foreløpig bred forståelse for i resten av samfunnet. Men de dårlig skjulte aksjonene som polititjenestemenn i flere distrikter har gjennomført de siste ukene og månedene, bidrar ikke til større sympati for politiet. Tvert imot.
Et moderne samfunn er avhengig av at partene i arbeidslivet følger de vedtatte retningslinjene. En sentral regel er at partene overholder fredsplikten. Det har ikke politiet gjort. Det er åpenbart et resultat av organiserte aksjoner når 22 polititjenestemenn i Stavanger sykemelder seg samtidig ved inngangen til forrige helg. Lignende aksjoner er tidligere rapport fra andre deler av landet.
I tillegg til å bryte spillereglene i arbeidslivet, er denne typen handlinger et alvorlig misbruk av retten til å sykemelde seg når helsa svikter. Denne grunnleggende rettigheten vil svekkes hvis misfornøyde grupper i arbeidslivet etter eget forgodtbefinnende setter ordningen i vanry.
Det styrker heller ikke tilliten til ledelsen i Politiets Fellesforbund og dens forsikringer om at ingen aksjoner finner sted, når samtlige polititjenestemenn i Agder samtidig vil trekke seg fra beredskapsoppdrag. Eller når nesten hele utrykningsenheten i Trondheim – som tidligere har prestert utmerket – plutselig bommer på skyteprøven. Listen kan gjøres lenger.
Fellesforbundets dyktige leder Arne Johannessen har klart å synliggjøre at lønnsnivået i politiet er lavt. Men det er ikke politiet alene om. Tvert imot er samfunnet fullt av grupper som de aller fleste mener bør få bedre betalt. Nærliggende eksempler er lærere, sykepleiere og hjelpepleiere. Denne kampen må imidlertid kjempes i tarifforhandlingene. Klarer ett forbund å rive til seg fordeler gjennom slike aksjoner, vil snart andre følge etter. Samfunnet kan ikke leve med at misfornøyde grupper kjører dårlig fordekte omkamper året gjennom, slik politiet nå gjør.