I opposisjon ville Frp kutte i overføringene med 7 milliarder kroner. Økte subsidier til landbruket og økte matvarepriser er ikke klassisk Fremskrittsparti-politikk, for å si det forsiktig. Men årets forhandlingsresultat med Norges Bondelag består faktisk av begge deler.
Nå er resultatet 400 millioner kroner og leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, kan fornøyd konstatere at forhandlingsgevinsten var på hele 310 millioner kroner. Statens opprinnelige tilbud var 90 millioner kroner. Det store gapet partene har jobbet med å tette denne uka har nok vært utfordrende, men for bøndene har det vært vel verd strevet.
Også neste år vil bøndene bli inntektsvinnere med en lønnsøkning på 3,75 prosent som denne avtalen innebærer. Det vil si at man har hatt en lønnsøkning fra 2014 til 2016 på 12,75 prosent.
Det er overraskende at nettopp en landbruksminister fra Frp skal få til en avtale som gjøre bøndene såpass tilfredse. Men Sylvi Listhaug kan overfor egne velgere forsvare dette med at det nå later til at bøndene har akseptert jobben hun gjorde i fjor og at retningen på landbrukspolitikken er riktig — sett med Frp-øyne. Det er de store brukene og stordriften som dyrkes fram. Målet er fulltidsbonden.
Det forklarer også hvorfor det er så vanskelig å få til samme smidighet med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Begrunnelsen til småbøndene er nettopp hele retningen på regjeringens landbrukspolitikk. De mener tilbudet fra staten er så dårlig at det blir umulig å snu utviklingen, det er ikke engang nok å bygge forhandlinger på.
Vi unner alle bønder - også småbøndene - gode fremtidsvilkår og en landbrukspolitikk som bedre ivaretar den viktige jobben de gjør i det norske samfunnet. Men småbrukarlaget må tenke gjennom sin strategi når de nå har brutt fem av de seks siste forhandlingene. Listhaug er åpenbart ikke særlig lysten på nederlag i Stortinget, og når man ser på resultatet Bondelaget har fått til viser det kanskje at det kan være mye god butikk i å snakke sammen. Selv om tema er landbruk og man snakker med en Frp-statsård.