Det er en beslutning som regjeringen får en enstemmig oppslutning om fra alle partier på Stortinget. Selv om de norske styrkene er tilsluttet ISAF-styrkene som skal ha fredsbevarende oppgaver i Afghanistan, har det aldri vært tvil om at også denne styrken kan komme ut for skarpe situasjoner i det krigsherjede landet.
Det man imidlertid kan stille spørsmål ved, er om sikkerheten til de norske styrkene er godt nok ivaretatt. Beredskapen i Meymaneh-leiren som ble angrepet, synes å ha vært dårligere enn hva man må kunne forvente i dette området. Og Forsvaret uttaler selv at hendelsen kunne ha fått et katastrofalt utfall. Hvilket betyr at den lille norske styrken på 33 soldater kunne ha blitt utryddet.
For enkelte regjeringspartier kan dette også være en påminnelse og en nyttig lærdom om at virkeligheten i en krigssone fortoner seg annerledes enn fra plenen utenfor Stortinget.
Det skarpe skillet man har forsøkt å trekke mellom ISAF-styrkenes fredsbevarende oppgaver og Operation Enduring Freedoms offensive oppgaver vil i felten kunne gli over i hverandre.
I den interne norske debatten i høst ble skillet mellom disse to operasjonene i Afghanistan nærmest opphøyet til et hellig prinsipp. Og SV og Sp fikk trumfet gjennom en tilbaketrekning av det norske bidraget til Operation Enduring Freedom. Da Stortinget i november i fjor vedtok å sende fire F16 jagerfly til Afghanistan, demonstrerte seks SV-ere på plenen utenfor Stortinget under slagordet «Ingen angrepsfly til Afghanistan».
Tirsdag bidro nederlandske F16-fly og amerikanske fly fra Operation Enduring Freedom til å forhindre at angrepet på den norske styrken Meymaneh-leiren fikk et fatalt utfall.
Krig er ingen lek med ord. Heller ikke fredsbevarende operasjoner.