Det er ikke lenger interessant å repetere argumentene for og mot statlig overtakelse. Det er bare relevant å komme med innspill for å prosessen til å gli så smertefritt som mulig.Denne reformen er det også solid flertall for i Stortinget. Det betyr at de som ennå håper på en omkamp, håper forgjeves. Med mindre Høyre og Fremskrittspartiet skulle komme på helt andre tanker, er det duket for statseide sykehus fra januar 2002. Da vil en av de viktigste brikkene i arbeidet med å reformere det regionale styringsverket være på plass. Med staten som eier og lokale styrer på plass ved de ulike sykehusenhetene, er en lang diskusjon om organisering av helsevesenet i landet vårt forhåpentligvis brakt til en ende.Vi noterer oss at direktørene både ved VAS og ASA hilser statens eierskap velkommen, og at de begge tror at det vil følge en bedre utnyttelse av ressursene i kjølvannet av et eierskifte. Det er en tro vi deler med dem. Hele poenget med denne reformen er nettopp å få utnyttet ressursene bedre, hindre parallelloppbygging av kostbar infrastruktur og sørge for en bedre disponering av knapp spesialistkompetanse.Når staten overtar sykehusene venter vi oss mer helse for pengene og et mer rasjonelt drevet sykehusvesen. Allerede i løpet av det første året med ny eier bør vi se tegn til bedring fra dagens situasjon. Allerede det først driftsåret forventer vi at det fattes beslutninger som rydder opp i det helsevillnisset vi når har. Det bør være beslutninger som kan merkes på grasrotnivå, bl.a. ved at pasienter smidigere sluses dit det er mulig å behandle dem. Vi må innse at den nåværende ordningen med fritt sykehusvalg aldri fungerte etter hensikten. Fra 2002 bør det problemet være glemt.Samtidig advarer vi mot å tro at alt nå blir fryd og gammen. For det første kjenner vi staten som en rik, men gjerrig eier fra andre samfunnssektorer. Derfor er det ikke duket for noen fest i sykehusvesenet, bare en høyst betimelig opprydding. Dernest vet vi at folks ønsker og krav når det gjelder helse er uendelige. Så snart det er medisinsk og teknisk mulig å gjøre noe med en lidelse eller en tilstand, forlanger folk naturlig nok å bli behandlet umiddelbart.Den teknologiske og medisinske utviklingen skaper derfor et kontinuerlig press for hele tiden å bygge ut sykehusvesenet og å øke bevilgningene til helsevesenet. Dette stopper ikke om norske sykehus skifter eiere. Men et eierskifte skaper et bedre grunnlag i helsevesenet for å også å møte denne utviklingen på en fornuftig måte. Med sykehusene på én hånd, bør det også være mulig å lage en bedre og mer helhetlig sykehuspolitikk.