De siste femten årene har Norge vært styrt av skiftende mindretallsregjeringer uten et flertall bak seg i Stortinget. Det har ført til sterkt svekkede regjering med manglende handlekraft til å sette sine politiske programmer ut i livet. Og det har ført til en mangel på politisk stabilitet som norsk økonomi, norsk næringsliv og alle de samfunnssektorer som har preget årets valgkamp, fra helse og omsorg til skoler og Fattig-Norge, lider under.I norsk politikk har det bare vært ett stort stridstema de siste tiårene, og det har vært EU-saken. Den har splittet partiene og befolkningen. Foran årets valg har imidlertid ikke EU-saken vært et tema. Velgerne har vært opptatt av de nære ting, og der er det i realiteten små forskjeller mellom partiene. Sentralt i valgkampen har velferdsstaten og finansieringen av velferdsgodene stått. Regjeringspartiet har endog gått til valg på slagordet «Hvis velferd er viktigst».Men forsøkene på å fremstille valget som et valg for eller mot en videre utbygging av velferdsstaten, avhengig av hvilke partier man stemmer på, er forfeilet. Velgerne kan selv erfare at velferdsstaten har utviklet seg jevnt og trutt de siste 30-40 årene uavhengig av hvilket parti eller hvilke partiblokker som har sittet med makten. Siden 1965 har vi hatt fem ikkesosialistiske regjeringer, og ingen skal kunne hevde at velferdsstaten stoppet opp i utviklingen eller at vi hadde reformpauser i disse periodene. Det er nok å vise til at folketrygden ble innført i 1967 av en ikkesosialistisk regjering.Derfor er det lite som skiller partiene i de spørsmål som velgerne oppfatter som viktige. Derfor står vi ikke overfor noe grunnleggende politisk regimeskifte, uansett hvilken politisk blokk som måtte overta regjeringsmakten etter nattens valgresultat. Men det politiske Norge roper nå etter politisk stabilitet — en regjering med et flertall bak seg i Stortinget som kan gi den arbeidsro til å gjennomføre reformer og politiske programmer. Tradisjonen tilsier at vi ønsker hverandre godt valg på valgdagen. Hvor godt valget vil bli avgjøres imidlertid av de politikere vi i dag velger inn på Stortinget og deres evne til å samarbeide over partigrensene.Vår appell på valgdagen går derfor ikke til velgerne, men til de politikere som stiller til valg: Sørg for å skaffe landet en handlingsdyktig flertallregjering!