Det måtte to sentrale politikere til, en far og en sønn, for å gi narkomane et legitimt og verdig ansikt. Den oppmerksomhet Thorvald Stoltenbergs åpenhet om sin datters rusmisbruk har foranlediget, sier det meste om hvor stigmatisert narkotikamisbrukere hittil har vært i vårt samfunn. Enten man kaller narkomani for «sykdom», slik Thorvald Stoltenberg gjør, eller andre merkelapper har dette vært samfunnets pariakaste som har stått nederst på rusmisbrukets rangstige.Og Thorvald Stoltenberg forteller egentlig mange historier. Om at dette rammer de beste familier, om hjelpeapparatets nedlatende og fordømmende holdning til narkomane, og ikke minst at norsk narkotikapolitikk har spilt fallitt når det gjelder å behandle og rehabilitere narkomane.Når de narkomane nå er kommet ut av mørket med Thorvald Stoltenbergs bok, er det å håpe at historien om Ninis liv i narkohelvete kan utløse en ny og fordomsfri debatt om vår narkotikapolitikk. For den sviktet katastrofalt i tilfellet Nina, og svikter daglig de narkomane som ikke har en så ressurssterk familie å lene seg til som Nini Stoltenberg har hatt.Vi tviler ikke på at det på mange områder i hjelpe— og omsorgsapparatet gjøres en stor innsats for å hjelpe rusmisbrukerne. Men norsk narkotikapolitikk er dessverre preget av en mangel på konsekvens og overordnede mål for de forebyggende og behandlingsmessige tiltak som settes inn.Debatten og kontroversene om bruken av metadon er ett eksempel. Debatten om å etablere egne sprøyterom for narkomane er et annet dagsaktuelt eksempel. På tross av vår strenge narkotikalovgivning og restriktive narkotikapolitikk, topper Norge statistikken over overdosedødsfall. I fjor døde 327 personer av narkotikamisbruk. Det er en økning på nær 50 prosent på ett år. Det bør være et tankekors for dem som har ansvaret for å utforme vår narkotikapolitikk.Ett av problemene er at ekspertene er innbyrdes uenige om hvilke tiltak som virker. Det blir også trukket fram av Thorvald Stoltenberg som et forhold som gjør de pårørende rådville. Og ikke bare de pårørende. Når ekspertene strides vil også politikerne bli rådville. Det er trolig en av årsakene til at vår narkotikapolitikk er så lite handlekraftig og løsningsorientert.