Selv om det i enkelte partier utkjempes mer eller mindre åpenlyse maktkamper om verv og posisjoner, synes den generelle tendensen å være at det blir mer og mer vanskelig å motivere folk til å stille som listekandidater.Fra alle kanter av landet kommer det meldinger om at lokalpartiene sliter med å fylle listene. Selv et parti som SV, som seiler i medvind på meningsmålingene for tiden, har gått til det skritt å annonsere etter «listefyll». «Vi opplever at vi har vanskelig for å stille lister, og det er verre enn før,» uttaler partisekretær Solhjell til NTB.Vi har stor forståelse for at folk finner det meningsløst å stille som kandidater til fylkestinget — for å «styre» et organ hvor bare kulissene gjenstår. Da er det langt mer alvorlig for folkestyret at folk også skygger unna ombud i den lokale politikken.Det finnes mange årsaker til denne utviklingen. Oppfatninger om at det kommunale selvstyret er blitt mer og mer illusorisk og at man administrerer statlige vedtak, har noe av skylden, kombinert med en kronisk dårlig kommuneøkonomi. Det er neppe særlig lystbetont å la seg velge til verv hvor hovedoppgaven er å kutte utgifter og å nedbemanne kommunale virksomheter. Man skal ha en motivasjon for politisk arbeid og et samfunnsengasjement ut over det vanlige for å tre inn i en slik masochistisk rolle.Mange lar seg også skremme av stor saksmengde og høyt tidsforbruk. Slik saksbehandlingen er lagt opp i de fleste kommuner, dynges lokalpolitikerne ned av kilovis med dokumenter. I mange kommunestyrer inviteres de folkevalgte til triviell saksbehandling hvor det flikkes på detaljer. Her må det være rom for betydelige effektiviseringer. De folkevalgte bør disiplinere seg til å trekke opp retningslinjene, ta stilling til veivalgene og prinsippene og la administrasjonen forvalte kommunen etter disse. Alle norske kommuner har i dag en profesjonell administrasjon som er kvalifisert til å bli betrodd et slikt ansvar.Når Norge lar seg styre av en regjering hvor saksfremstillingen i hver enkelt sak som blir behandlet i regjeringskonferanser ikke må overstige to sider, må det samme kunne la seg gjennomføre i kommunene.Det vil i så fall bety store besparelser både i tid og i dokumenter. Et annen side ved dette, er at bedrede arbeidsvilkår for de folkevalgte vil kunne bringe tilbake de yrkesgrupper til lokalpolitikken som har falt ut som følge av høyt tidsforbruk. Man skal lete på listene før det dukker opp kandidater fra det private næringsliv. De fleste av dem har ikke anledning til å bruke arbeidstiden på endeløse debatter og voluminøse dokumentbunker. Derfor vil vi også neste år bli invitert til å stemme på lærere og andre offentlig ansatte.