Etter fire avisløse dager er Fædrelandsvennen igjen på gaten og i postkassene. I dag i en sterkt redusert utgave på grunn av den streiken som rammet avisen og som ble avblåst i dag morges etter at LO og NHO i natt ble enige om et forhandlingsresultat.Vi takker våre lesere for den tålmodighet og forståelse de har vist i løpet av de avisløse dagene. Som vi skrev i vår lederartikkel sist onsdag er dette første gang i Fædrelandsvennens historie at avisen ikke har utkommet, om vi ser bort fra noen kaotiske aprildager i 1940.Vi kan ha våre meninger om visdommen i å kneble den frie nyhetsformidling i en periode med arbeidskonflikt, hvor ikke minst den streikende part burde se verdien av å ha muligheter til å formidle informasjon og synspunkter til publikum. Men la nå det ligge.Streiken har imidlertid gitt mediene en ny erfaring når det gjelder nyhetsformidling gjennom nettavisene. I papiravisenes fravær har det medium som er spådd å bli fremtidens informasjonskanal hatt en eksplosiv økning i lesertall. Og det er sannsynlig at streiken har forsert utviklingen av nettavisene som nyhetsmedier. I så måte har streiken foranlediget et gedigent medie-eksperiment med et nytt massemedium.Det er beklagelig at landet måtte kastes ut i en storstreik for at partene skulle nå fram til det forhandlingsresultatet som ble oppnådd i natt. Dette var en streik ingen ønsket — heller ikke LO-ledelsen. Det er lett å si seg enig i at de krav som ble innfridd var berettigede. Men vi er redd for at de streikendes forhandlingsseier er en pyrrhosseier. Den representerer et brudd med den moderasjonslinjen som har gitt lønnstakerne en betydelig reallønnsvekst i 90-årene. Og all misnøye med næringslivsfallskjermer, opsjoner og nyrikdom til tross - når det kommer til stykket vil det paradoksalt nok kunne vise seg at lønnstakerne kommer dårligere ut reallønnsmessig med nattens forhandlingsresultat enn med det resultat man gikk til streik på.Allerede i går kom signalene fra markedet om en forventet renteøkning på 1,5 prosent. For en familie med 500.000 kroner i boliglån utgjør det 7.500 kroner i ekstra renteutgifter. I tillegg kommer prisstigningen. Det er denne økonomiske ABC-en lønnstakerne nå skal stifte bekjentskap med på nytt.Men det er grunn til å frykte at årets streik i privat sektor bare er innledningen på en vår og forsommer med arbeidskonflikter. Oppgjøret i privat sektor fortoner seg som et null-oppgjør i forhold til de krav staten nå konfronteres med fra sine arbeidstakere.