Og Norges mest profilerte markedsliberalist, ved siden av Trygve Hegnar, ble møtt med skrekk og beven av noen hundre tusen offentlige ansatte som fryktet hva han ville gjøre med arbeidsplassene deres. For økonomen Victor D. Norman har gjennom år markert seg som rasjonaliserings— og effektiviserings-evangelist i forhold til offentlig sektor. Som fast spaltist i Dagens Næringsliv har han gitt oppskrifter på hvordan offentlig sektor kan effektiviseres. I 1991 kalkulerte han et innsparingspotensial på 170 milliarder kroner på å effektivisere offentlig sektor. Men tre måneder i statsrådsstolen har åpenbart gjort rasjonaliseringsteoretikeren mer ydmyk og realistisk. Nå uttaler han seg som om han kom fra sjeføkonomstillingen i LO og ikke rektorstillingen på Norges Handelshøyskole. I et nyttårsintervju går han nå inn for å utvide offentlig sektor og sier samtidig at det ikke er modernisering å sparke folk ut av arbeidslivet. Han gjør det også klart at å modernisere den offentlige forvaltning vil ta tid. Derfor lover han ikke synlige resultater før mot slutten av denne stortingsperioden. Dette viser at Victor D. Norman er lærenem og har utviklet politiske antenner i løpet av høsten. For i motsetning til sine forgjengere som skulle gjøre vei i den offentlige vellinga på kort tid, legger Norman seg allerede nå på et realistisk forventningsnivå. Det har han også tid til, for det venter ikke noe nytt valg rundt neste hjørne. Vi tror Victor D. Norman har valgt en fornuftig og ikke minst virkelighetsnær tilnærming til det omstillingsarbeidet han skal lede. Og han innser at man ikke får til endringer uten de ansattes medvirkning og invitter dem med på moderniseringsprosessen. Nå gjenstår det imidlertid å se hvor langt han når fram i LO Stat og Kommuneforbundet med den gode vilje, rasjonelle argumenter, overtalelse og overbevisningens kraft. For arbeidstakerorganisasjonene bør kanskje vokte seg for Victor D. Normans myke overtalelsesevner og milde omstillingsstrategi. Mye tyder på at han også har tatt i bruk retoriske knep når han beroliger omgivelsene med å varsle at han nå vil utvide offentlig sektor. For både på og mellom linjene fremgår det at Victor D. Normans «offentlige sektor» neppe er «offentlig» etter LOs begreper. Han slår fast at det offentlige skal ha hovedansvaret for at det finnes gode tilbud når det gjelder helse, omsorg og utdannelse - «men det betyr ikke nødvendigvis at alle som jobber med dette skal være offentlige ansatte», sier Norman, og peker på at mye av moderniseringsarbeidet dreier seg om å lage rammevilkår som gjør det lettere å bevege seg mellom statlig, fristilt og privat sektor. Er det gammel vin på nye flasker Victor D. Norman nå tilbyr oss?