Finansministeren lovet at velferdsgodene skal beholdes, og samferdselssektoren skal utvikles kraftig, under gitte forutsetninger.
Statsråden sier at mange av de mellom 700 000 og 800 000 som midlertidig er utenfor arbeidslivet må tilbake i jobb. Det må vises moderasjon i lønnskravene for å beholde konkurranseevnen, og en lav rente. Endelig minner også Johnsen om at handlingsregelen må følges, slik at det ikke brukes mer enn fire prosent over tid fra oljefondet til statsbudsjettet.
Finanskrisen rammet oss mindre grad enn mange andre land. Det har sammenheng med vår sterke økonomi, og den økonomiske handlekraft og frihet vi har i kraft av oljefondet. I Hellas og Spania gjennomføres det reduksjon i velferdsgoder og lønnskutt. I EU har det ikke vært reallønnsøkning de siste ti årene, mens vi her i landet har hatt en vekst på 30 prosent. Det er blant annet økt produktivitet som har gitt norske lønnsmottakere mulighet for høyere reallønn. Men i valget mellom økt reallønn og en økende rente, er valget enkelt. Det betyr så mye for så mange at rentenivået holdes lavt, at vi må være innstilt på en moderat reallønnsøkning. Samtidig styrker moderate lønnsøkninger den konkurranseevne vi må ha, særlig fordi så mye av det vi produserer blir eksportert.
Samtidig er det viktig at de som midlertidig er ute av arbeid på grunn av langtidssykemelding, attføring og arbeidsledighet kommer seg i jobb igjen. Her har alle et ansvar, også de som av ulike årsaker ikke har kommet seg i jobb.
Det norske velferdssamfunnet er bygd opp rundt et stort statlig sikkerhetsnett som innebærer at de som virkelig trenger hjelp når det trengs mest, skal få det. Likevel viser det seg at enkle tiltak kan få folk som er uføretrygdet tilbake til i arbeid. Vi trenger alle de hendene som kan arbeide og bidra til økt produktivitet. Alle tiltak som bidrar til at folk som kommer seg i arbeid må premieres.