Lenge har det vært en hel liten handelslekkasje av møbel— og kjøttbullar-sugne sørlendinger i retning Forus og Billingstad. Nå får vi ta del i herligheten her nede også – masse fine arbeidsplasser inkludert.

Gleden er imidlertid ingen grunn til å gi Ikea-systemet særbehandlingen vi kunne berette om i vår lørdagsavis: Et eiendomsselskap innen konsernet som eies Ingvar Kamprad, har fått enerett til å utvikle 200 mål handelsområde innen Sørlandsparken Øst.

Vi er kritiske av flere grunner.

Dersom Ikea virkelig har det beste konseptet og angivelig betaler markedspris, hvorfor tåler det ikke å testes mot andres tilbud i en åpen prosess? Og hvordan kan selger, som i praksis er Kristiansand Næringsselskap AS (Knas), vite hva som er markedspris? Den lokale eiendomsmannen Ivar Mjåland har høyst sannsynlig rett når han peker på at tomter tett opp til handelsmagneten Ikea er mer verd enn andre tomter. Ut fra det daglig leder i Knas og Sørlandsparken Øst AS, Jan Omli Larsen, sier, virker en slik merverdi ikke å ha vært lagt inn i prisen. Konsekvensen er at den samme merverdien havner rett i lommen på den styrtrike, svenske skatteflyktningen Kamprad.

Vi registrerer at Knas argumenterer med nytten av et forskudd fra Ikea. Det satte selskapet i stand til å kjøpe Kjerlingland-området i Lillesand. Igjen: Hvorfor testes det ikke i markedet? Betalingsvilkår kan vel legges inn som ett av flere momenter i en anbudskonkurranse?

Det er ikke første gang Knas har pådratt seg oppmerksomhet grunnet lukkede prosesser. Denne gangen dreier det seg om en virkelig stor transaksjon med et av Sørlandets mest attraktive områder for næringsutvikling. Ja, det ville være omtrent som om Olav Thon skulle fått kjøpe Lagmannsholmen i Kristiansand i en handel på bakrommet. På toppen av det hele, i tilfellet Sørlandsparken Øst, har jo ikke Ikea sagt noe som helst konkret om hva de vil fylle området med. Men i Lillesand og Kristiansand kommuner virker tiltroen å være rørende stor.