En fersk OECD-rapport slår fast at flere typer kreftpasienter her hjemme har de beste mulighetene for å overleve, sammenlignet med pasienter i andre land.
Ifølge rapporten er Norge best i verden på enkelte krefttyper, i Europa-toppen på andre typer og på flere områder bedre enn våre naboland. Det er særlig på bryst, livmorhals og tykktarmskreft at norske pasienter har høy overlevelse.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var med god grunn stolt da hun la fram rapporten. Den viser at årelang og bevisst innsats gir resultater. Strøm-Erichsen har også rett i at en viktig grunn er helsepersonellets gode arbeid.
Den internasjonale oversikten kom også svært beleilig rent politisk for Strøm-Erichsen og hennes rødgrønne statsrådskolleger. Regjeringen har lenge vært på defensiven i kreftsaken. Flere medier har i månedsvis fortalt historier om håpløst lange ventetider på utredning og operasjon. Enkeltmennesker har stått fram med gripende historier om langvarig kamp mot det de oppfatter som et tungrodd system. Mot slike skjebner har argumentasjon om at det aldri før har blitt bevilget så mye penger til kreftbehandling, falt på stengrunn.
Blant annet på grunn av dette la statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i valgkampen fram det som ble oppfattet som et løfte. Stoltenberg sa at åtte av ti pasienter skal få kreftbehandling innen 20 virkedager.
I ettertid har mange pasienter fortalt om en helt annen virkelighet, der 20-dagersfristen ikke har fått noen effekt. Statsministerens forklaringer om at dette ikke var noen garanti, men en målsetting, har fremstått som et pinlig tilbaketog. Som vår fremste leder har han et spesielt ansvar for ikke å skape forventninger han burde vite at det ikke er grunnlag for å innfri.
Like fullt viser den ovennevnte OECD-rapporten at mye positivt har skjedd. Det gleder vi oss over. Og håper at våre folkevalgte fremover vil bruke kreftene på en ytterligere forbedring av tilbudet til pasientene i stedet for å gi løfter som ikke kan innfris.