Og til tross for gjentatte advarsler, har det sittende bystyret ikke tatt tak i det grunnleggende problemet, som er en vedvarende og mangeårig underbudsjettering av eldreomsorgen i Kristiansand kommune.
Om et par uker er det regimeskifte i byen. Da overtar Arvid Grundekjøn (H) som ordfører og som leder for en partigruppe med ambisjoner om å få orden på økonomien ved blant annet å innføre en lokal «handlingsregel». Grundekjøn har skapt store forventninger til at bystyret skal unngå innfallspolitikk ved at politikerne og administrasjonen tvinges til å føye seg etter nye styringsregler.
Grundekjøn har også varslet at det nå er de eldres tur. Og det er sannelig på tide. I årevis har det sittende bystyret bevisst prioritert rundt 80 millioner kroner mer enn sammenlignbare kommuner på skolesektoren, mens eldreomsorgen har fått tilsvarende for lite. Krisen vi nå øyner er en villet situasjon, der politikerne har prioritert en fordyrende skolestruktur på bekostning av en verdig eldreomsorg.
Nå går dette ikke lenger. Langt mindre vil det gå i årene som kommer, ettersom tallet på eldre som trenger hjelp stiger med den voksende eldrebølgen. Nasjonalt lyder nå varselropet fra kommunesektorens egne økonomer om at ingen kommuner må øke standarden i eldreomsorgen ettersom morgendagens økonomi kjapt vil tvinge dem til å redusere den igjen.
Lars Dahlen arbeider i disse dager med en «hemmelig plan». Det vil ikke overraske dersom den inneholder forslag om utsetting av driften av dagtilbud og eldresentre til frivillige organisasjoner. Kanskje inneholder den også forslag om økt privatisering av hjemmetjenestene.
Det kan være at økt privatisering nå presser seg fram som løsning av utfordringene i eldreomsorgen i Kristiansand ikke bare som følge av at de borgerlige har fått styrket makt, men også som resultat av tidligere politikeres forsømmelser.