Et oppsiktsvekkende funn i undersøkelsen er at Senterpartiet slår sprekker i det omstridte spørsmålet. Én av fem Sp-ordførere avviser ikke å bruke tvang som en siste utvei for å få kommuner til å slå seg sammen.
Blant gode grunner for sammenslåinger er at større enheter kan utnytte ressursene mer effektivt og slik settes bedre i stand til å utføre sine oppgaver i fremtiden. De blir mer attraktive som arbeidsgivere, og har dermed større sjanse til å skaffe seg den kompetansen og de fagmiljøene som trengs for å oppfylle innbyggernes stadig økende krav. I dag fører både kostnader og knapphet på kvalifisert personell til at mindre distriktskommuner sliter med å være konkurransedyktige.
I vår landsdel er samarbeidet mellom Kristiansand og kommunene rundt blitt tettere i Knutepunkt Sørlandet. Og nye samarbeidsområder kommer stadig til. Men det interkommunale samarbeidet er ikke uproblematisk, fordi mer og mer makt samles på det politiske og administrative nivå over dagens kommunestyre og administrasjon.
Når det gjelder arbeidsmarked, boligmarked, samferdsel, videregående skoler og for en lang rekke andre praktiske formål er knutepunktkommunene i realiteten én kommune i dag. En naturlig følge av samarbeidet ville være at de syv kommunene også vurderer sammenslåing. Det bør de kunne ta initiativ til uten å ha en trussel om tvang hengende over seg.
Ulike regjeringer har lagt seg på frivillighetslinjen for «husfredens» skyld i diskusjonen om kommunesammenslåinger. Slik også med den nåværende rødgrønne regjeringen. De siste tiårene har ikke kommunestrukturen endret seg vesentlig. På denne siden av tusenårsskiftet har det bare vært fem sammenslåinger. Uten en viss form for tvang, slik mange ordførere tar til orde for, kan vi vanskelig se for oss at vi de nærmeste årene får et Kommune-Norge bestående av større og mer ressurssterke forvaltningsenheter.