Lange rekker av mennesker er nå på flukt fra vannmassene. Som også har ødelagt viktig infrastruktur, noe som igjen gjør hjelpearbeidet ekstra krevende.
Hvor mange som totalt er rammet av flommen, er det ingen som vet med sikkerhet. Ifølge BBC er det trolig så mange som 16 millioner mennesker. Det gjør i så fall flommen til Pakistans verste naturkatastrofe noensinne.
De lokale pakistanske myndighetene gjør så godt de kan for å hjelpe flomofrene, men har begrensede ressurser. Pakistan er et fattig land som også under normale omstendigheter er avhengig av utviklingshjelp fra det internasjonale samfunn.
Desto viktigere er det atvi som bor i den rike del av verden kjenner vårt ansvar. Som enkeltmennesker har hver og en av oss mulighet til å gi et viktig bidrag gjennom frivillige organisasjoner. Dessverre melder disse om uvanlig lav givervilje her hjemme.
Det bør vi ikke være bekjent av.
Senest til NRK i helgen ga CARE Norges generalsekretær, Marte Gerhardsen, uttrykk for at det nå er et desperat behov for hjelp. Både CARE og andre organisasjoner trenger penger som kan gå til innkjøp av matvarer, forsyninger av rent vann, tepper og annet nødvendig innbyggerne de siste årene blitt terrorisert av Taliban-styrker som en stund kontrollerte dalen. Mange flyktet og hadde omsider vendt tilbake etter at regjeringsstyrkene gjenerobret området. Nå er altså mange nok en gang på flukt.
Dessverre har den pakistanske presidenten – av alle – ikke innsett alvoret i situasjonen. Asif Ali Zardari har ufortrødent fortsatt sitt offisielle besøk i Storbritannia mens folk i hjemlandet bukker under for vannmassene. De mange rammede hadde fortjent et statsoverhode med langt bedre skjønn.