Norge er i dag blitt en betydelig energinasjon og produserer energi tilsvarende om lag er tredel av Europas energibehov, inkludert olje og gassvirksomhet. Oljeprisen har i løpet av den siste måneden passert 115 dollar fatet, og dette kan gi positive ringvirkninger blant annet for leverandørindustrien på Sørlandet. Høyere prisnivå på olje og gass han også smitte over på strømprisen og dermed gi positive ringvirkninger for kraftprodusenter. Sikkert er det også at skatteinngangen og statskassa vokser i takt med økte energipriser. Men det er ikke slik at all virksomhet i Norge går bedre som følge av økende energipriser. I kraftsituasjonsrapportene fra NVE finnes det tallmateriale som kan belyse en anstrengt energisituasjon i vårt land, og da spesielt i Sør-Norge.
Nettoimporten av strøm til Norge fra nyttår og til og med uke 10, har i år vært på hele 5,1 TWh. Dermed er over en sjettedel av strømmen vi har brukt i Norge hittil i år importert. Knapphet på strøm utløser høyere markedspris, og strømprisen i Norge (Nord Pool) har etter nyttår ligget vesentlig høyere enn tilsvarende priser i både Danmark (Nord Pool) og Tyskland (EEX). Strømprisen i vinter er et resultat av høyt strømforbruk, historisk lave vannmagasiner, og mange års manglende investeringer til å bygge ut ny kraft. Utbyttekåte politikere har gjennom flere år tappet kraftselskapene for investeringsmidler for å fylle opp så vel slunkne kommunekasser, som en bugnende statskasse.
Norsk kraftproduksjon består av nærmere 100 prosent vannkraft, og vannmagasinene er nå på et historisk lavmål for årstiden. Dels skyldes dette eksport av strøm i fjor høst, og lave magasinfyllinger ved inngangen til vinteren, men energilandet Norge er (spesielt i tørrår og i kuldeperioder) blitt avhengig av å importere strøm. Dersom nedtrappingen i vannmagasinene fortsetter i samme tempo som hittil, kan vi i år nå et rekordlavt gjennomsnittsnivå allerede i mars. Da er det fremdeles 4–5 uker igjen før snøsmeltingen i fjellene normalt kommer i gang og fyller opp magasinene. Hva kan en slik nedtapping eventuelt ha å si for fisk og annet biologisk mangfold i og rundt vannmagasinene? Fagforbundet Industri Energi krever nå en omfattende gransking av dette.
Norge ønsker å fremstå som et av de mest miljøvennlige land i verden. Derfor blir ikke de mobile gasskraftverkene i Midt-Norge startet nå, selv om situasjonen kanskje tilsier det. Det har også vært stor motstand mot å bygge permanente gasskraftverk i Norge, mens for eksempel Tyskland og Danmark ofte ser på gasskraft som miljøvennlig, fordi det kan erstatte kullkraft. En rapport fra SINTEF viser at Europeisk marginalkraft (produksjon som utløses når etterspørselen øker) slipper ut 526 gram co2/kWh, mens gasskraft i Norge uten rensing slipper ut 360 gram. Det betyr at marginalkraft i Europa gir over 45 prosent høyere utslipp av co2, enn det gasskraft uten rensing gjør i Norge.
Elektrifisering av olje og gassinstallasjoner i Nordsjøen er en av de viktige årsakene til høyere strømforbruk, høyere strømpris og nedtapping av vannmagasiner i Norge. Elektrifiseringen er et «omdiskutert miljøtiltak» som kort sagt går ut på å redusere co2 utslipp ved å legge strømtilførsel i kabel fra fastlandet, for så å stenge ned små (og lite effektive) gasskraftverk på plattformene i Nordsjøen. Stortings vedtak fra 1996 har medført at noen av de lengstlevende installasjonene får kraft fra land. Det gjelder Ormen Lange i Norskehavet, nordsjøinstallasjonene Troll A, Valhall fra 2011, Gjøa fra 2010 og Goliat i Barentshavet fra 2013. Det er vanskelig å finne eksakte tall som viser hvor mye strøm som går til denne sektoren som følge av elektrifisering. Men i bellonameldingen fra 2008–2009 (i S1-senariene) opereres det med hele 5,84 TWh i 2015, i forbindelse med nedskalering av gasskraft i oljesektoren.
Hva om våre naboland en dag ønsker å bli «like miljøvennlige» som Norge og forbyr både atomkraft, kullkraft, og gasskraft. Da ville muligheten til å importere strøm til Norge utebli, vannmagasinene ville gå tomme, og en omfattende energikrise ville trolig bli utløst.
En rasjoneringssituasjon på strøm innebærer i første omgang stopp i energikrevende produksjon (med påfølgende permitteringer av ansatte). For å unngå at rasjonering i fremtiden skal bli nødvendig, så er tiden nå overmoden for å bygge ut økt produksjonskapasitet på strøm i Norge.
Det holder ikke å bare bygge ut strømnettet. Kraftmaster og sjøkabler kan bare flytte strøm, de kan som kjent ikke produsere strøm. Tiden er nå inne for å bygge ut mer kortreist kraft. Kortreist kraft er det mest lønnsomme, og da unngås også et betydelig strømtap i lange kabler. Norske husholdninger og Norsk industri kan ikke lenger pålegges å betale de enorme kostnadene som det innebærer å bygge flere sjøkabler til kontinentet!
Høye energipriser (sammen med generelt høye kostnader i Norge) er ofte tungtveiende årsaker til nedleggelse av industriarbeidsplasser. Fra 2008 til første kvartal 2010 forsvant om lag 28.000 (eller vært tiende) årsverk i industrien i Norge, dette ifølge tall fra Norsk Industri. Selv om det nå ser bedre ut for mange industribedrifter, byr energipriser, kronekurs, og konkurranse fra lavkostland fortsatt på store utfordringer for mange ansatte i energiforedlende industribedrifter. Mest aktuelt lokalt er kanskje reduksjonene av 120 årsverk ved Vestas Casting (Jernstøperiet). Vestas produserer deler til vindmøller, og man skulle tro dette var et marked som i dagens energisituasjon var brennhett. Norge ligger imidlertid langt etter for eksempel Danmark når det gjelder vindkraftutbygging. Det viser seg at løfter om utbygging av fornybar energi i Norge, ofte bare fremkommer i debatter, i festtaler, og som utspill fra olje og energiministre som er på vei ut!