Fortsatt har reformen uklar finansieringsmodell og skal baseres på uklare samhandlingsavtaler. Oppgavefordelingen mellom sykehus og
kommuner er vag, og pasientenes rettssikkerhet ser ikke ut til å være sikret. Økonomien i reformen er neppe heller god nok.
Men noen brå overgang blir det ikke, ettersom regjeringen varsler at reformen skal innføres gradvis fra 1. januar 2012, med en videre oppbygging over tid.
Regjeringen legger opp til at det skal lønne seg for kommunene å bygge opp tjenestetilbud selv, og gir dem fem milliarder kroner i 2012. 4,2 milliarder kroner tar regjeringen fra sykehusene.
Nytt er det at kommunene får ansvaret for utskrivingsklare sykehuspasienter fra første dag. Regjeringen gir de 430 kommunene til sammen 560 millioner kroner til å etablere tilbud til disse pasientene. Mye er dette ikke, og en trenger ikke være spåkone for å for-utsi at kommunene vil trenge langt større summer for å bygge opp tilstrekkelig med døgntilbud med forsvarlig fagkompetanse til å klare jobben.
Regjeringen gir kommunene en ny plikt til å etablere døgntilbud for folk som trenger øyeblikkelig hjelp. Denne plikten skal «fases inn» i perioden 2012-2015, og skal fullfinansieres med en pris på 4000 kroner per døgnplass. For 2012 får kommunene 260 millioner kroner til formålet. Videre forutsetter regjeringen at kommunene utvikler lokalmedisinske sentre i samarbeid mellom sykehusene til de store pasientgruppene med hyppig forekommende tilstander.
Målet med reformen er god, altså at en større del av helsetjenestene skal leveres der folk bor. Men spørsmålet om hvordan små kommuner skal evne å sikre tilstrekkelig fagnivå med god sikkerhet på de mange oppgavene de skal få, er ikke klart nok skissert av regjeringen.
Det kreves et betydelig arbeid i forkant for at reformen skal bli vellykket, så det var klokt av regjeringen å nedsette en koordineringsgruppe med KS for gjennomføringen av reformen.