Det synes vi for så vidt er utmerket, men da ut fra den prinsipielle begrunnelse at en halvårlig revisjon av statsbudsjettet ikke bør gi anledning til de store politiske oppgjørene. De bør utstå til høsten.I Arbeiderpartiet synes tankebanene å være andre, for der kjøres det store skytset frem mot et budsjett som ikke tar på alvor landets betydelige problemer. Slik må det vel uansett uttrykkes fra et parti som sliter med å markere seg i opposisjon, men spesielt troverdig forekommer Arbeiderpartiets budsjettkritikk oss ikke. Det virkelig bekymringsfulle sett fra Youngstorget bør i stedet være at Arbeiderpartiet ikke fremstår med noe klart styrings— og budsjettalternativ. Ser vi bort fra den evigvarende kontantstøttedebatten, er det få saker som viser oss de politiske alternativene tydelig streket opp. Så gjenstår det å se hva nappetakene frem til endelig budsjettvedtak vil bringe. Budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet fra i fjor høst vil selvfølgelig ha innvirkning på det som nå skal skje, likevel er det i teorien mulig å tenke seg flertall i ulike retninger denne gangen. Høyres Per-Kristian Foss har allerede slått frempå om at Høyre kan gjøre en avtale med Arbeiderpartiet som de andre, regjeringen inkludert, så bare må forholde seg til. Så enkelt er det selvfølgelig ikke, men så arrogant liker Foss å opptre i forhandlinger.Vi skal heller ikke glemme at det ligger en institusjonell felle i selve budsjettbehandlingsforløpet. Mens statsbudsjettet etter Stortingets nye forretningsorden må vedtas som en pakke, er det ingen slike krav knyttet til behandlingen av det reviderte budsjettet. Det betyr at de enkelte partienes behov for egenmarkeringer får et langt større spillerom. Det kan gi seg mange rare utslag og føre til at prosessen trekker ut i tid.Alt taler likevel for en rolig politisk vår. Et tamt revisjonsforslag gir ikke grunnlag for de store konfrontasjonene. Med et moderat lønnsoppgjør og en stigende oljepris som ramme om den politiske behandlingen av budsjettforslaget, taler alt for ytterligere rentenedgang og et stabilt økonomisk klima. Men vi skal ikke mange ukene tilbake i tid før situasjonen var en helt annen. Så skjørt er fundamentet under norsk økonomi. Det må ikke glemmes.Den virkelige dragkampen kommer til høsten. Da skal sentrumsregjeringen legge frem sitt andre egenutviklede statsbudsjett etter tiltredelsen for snaue to år siden. Det sier seg selv at det budsjettet på en helt annen måte må vise regjeringspartienes politiske profil. Først da vil vi få en merkbar temperaturøkning i den økonomiske politikken. (May 11 1999 8:50)