I en stort oppslått artikkel av Beate Nossum lørdag 11. mai fremkommer det med all mulig tydelighet at hun ikke er særlig imponert over meg eller regjeringens skolepolitikk. Det må være lov, og jeg skal ikke argumentere mot det.Derimot er artikkelen stappfull av feil og feilaktige antagelser om hva regjeringen og jeg står for, og dette må jeg få lov til å ta til motmæle mot. For å nevne noe:Nossum skriver at jeg vil ta bort grunnlaget for enhetsskolen. Hvorvidt det er riktig, avhenger av hva Nossum mener med grunnlaget og enhetsskolen. Det jeg har sagt, er følgende: Hvis meningen med enhetsskolen særlig var å utviske skiller mellom såkalt sterke og svake elever, særlig ved å trekke de svake opp — ja, så har ikke enhetsskolen lykkes i særlig grad. Norge er, oppsiktsvekkende nok, blant de land i den vestlige verden som fremviser størst sprik mellom sterke og svake elever. Målt langs andre dimensjoner har enhetsskolen lykkes godt.Nossum skriver at jeg vil la de skarpeste få begynne på gymnaset ett år før normert tid om de vil. «De dårligste skal{hellip}. ja, der er Clemet litt usikker{hellip}.» Nossum må åpenbart sikte til en mulig forsøkssøknad fra Eidsvold, der både grunn- og videregående skole, kommune og fylke, ønsker å prøve ut nye modeller for å gi begrepet tilpasset opplæring (for både sterke og svake elever!) et reelt innhold. Dersom dette blir gjennomført, vil det bare være ett av mange hundre forsøk som for tiden pågår i norsk skole. Jeg har delegert avgjørelsesmyndigheten når det gjelder å innvilge slike forsøk, men har i utgangspunktet stilt meg positiv til ideen bak søknaden, som er å forsøke, på en bedre måte enn i dag, å forfølge idealene i Opplæringsloven. For øvrig er det sjelden slik at en elev er sterk eller svak i alle fag - som regel varierer elevenes styrke og interesse mellom fagene.Nossum skriver at dårlige lærere eventuelt skal gå ned i lønn. Dette har jeg aldri uttalt, og lønnsnedgang er da heller ikke særlig vanlig i norsk arbeidsliv. Derimot er det ganske vanlig at lønnsøkningene kan bli litt forskjellig, avhengig av bl.a. innsats og resultater. Dette skjer, om enn i begrenset utstrekning, også blant lærere.Nossum skriver at jeg legger opp til en klassedelt skole, men der de som ikke har råd til å betale ekstra, får nøye seg med folkeskolen. Dette er, for å si det forsiktig, bare tull, og påstander som ikke kan belegges. Mitt budskap har i grunnen vært det motsatte, både på Høyres landsmøte og i en rekke andre sammenhenger. (At Nossum ikke har oppdaget at det ikke lenger heter folkeskolen eller gymnaset, og at alle i Norge har rett til videregående opplæring, er en sak jeg skal forbigå i en parentes.)Nossum skriver at den store evalueringen har uteblitt av dagens skolesystem. Dette er også feil. Reform 94 er evaluert, og evalueringen av Reform 97 skal være ferdig våren 2003. Samtidig avsluttes evalueringen av den omfattende forsøksvirksomheten i norsk skole.Nossum skriver at Høyre har ikke bevilget en krone ekstra til opprustning av skolebygg, knapt ett øre til nye skolebøker; at selv ikke i revidert nasjonalbudsjett har Høyre plusset på penger, osv. Nossum har indirekte rett i en ting: Jeg mener at kvaliteten på norsk skole ikke kan forbedres bare med mer penger. Men for øvrig tar hun feil:Vi har per 1.1.2002 iverksatt en låneordning når det gjelder skolebygg. I løpet av de kommende år skal det satses 15 milliarder kroner ekstra på utbedring av skolebygg. Denne ordningen er innført med støtte fra et enstemmig storting.Både i forbindelse med budsjettet for 2002 og i revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å styrke kommunenes økonomi. Og ettersom det er kommunene som eier skolene, innebærer dette at det også budsjettmessig er satset på skolen.Det er også brukt ekstra midler på læremidler (som er noe mer enn tradisjonelle bøker), men det er riktig at vi ikke bygger låneordningen for skolebøker videre ut. Vi mener dette er en dårlig ordning og utreder derfor for tiden andre ordninger - noe som for øvrig er i samsvar med våre valgløfter.For øvrig var det opposisjonspartiene som kuttet i skolebudsjettet sist høst, fordi de allerede da heller ville prioritere økt stipendandel til studentene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har regjeringen tatt initiativ til å rette opp noen av disse kuttene, bl.a. når det gjelder grunnskoleeksamen og landslinjene.På flere områder satses det nå mer som følge av beslutninger tatt i vår tid. Det gjelder blant annet programmer mot mobbing, etter- og videreutdanning av lærere og IKT i utdanningen.Nossum skriver at når Høyre snakker om finansiering av skolen, hviskes det om sammenslåing av klasser og fjerning av hele klassetrinn. Jeg kan neppe gjøre noe med Nossums mistenksomhet, men jeg kunne kanskje oppmuntre henne til å sette seg noe bedre inn i den skolepolitiske debatten og hva som faktisk skjer i norsk skole. Det er riktig at jeg mener at vi bør snakke om organiseringen av undervisningen; om den bør være detaljstyrt fra statens side, eller om skolene bør få bestemme mer selv og gjennomføre mer fleksible undervisningsopplegg, slik det med stort hell allerede skjer på svært mange skoler. På noen skoler gjennomfører man for eksempel større forelesninger i noen timer, samtidig som man frigjør mer ressurser til individuell veiledning i andre timer. Men dette har ingenting med finansieringen å gjøre. Når jeg derimot har snakket om finansieringssystemer, er det ut fra et ganske annet perspektiv. Mange skoler og kommuner opplever, antagelig med rette, at finansieringssystemene verken alltid er rettferdige eller effektive. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid for å utrede bedre finansieringssystemer for norsk skole, slik også mange kommuner og fylker gjør for egen del. Når det gjelder spørsmålet om 12 eller 13 års skolegang, så er dette et spørsmål som utredes av et offentlig utvalg - men der formålet ikke er å spare penger, slik Nossum skriver. Av utvalgets mandat fremkommer det tvert om eksplisitt at eventuelle innsparte midler på offentlige budsjetter i sin helhet skal komme skolen til gode i form av tiltak som kan øke kvaliteten. Begrunnelsen for å utrede det er blant annet de nye utdanningspolitiske perspektivene som knytter seg til begrepet livslang læring, hvor Norge for øvrig kan rose seg av å ligge langt fremme internasjonalt.Det er fristende å returnere de komplimenter jeg fikk fra Nossum og si at det i hennes artikkel var usedvanlig mange tomme tønner og lite imponerende skolepolitisk analyse. Jeg forstår dessuten at hun ikke var til stede på det landsmøtet hun kommenterer. Men fremfor å fordype meg i det, inviterer jeg henne gjerne til samtale om hva regjeringen og jeg egentlig står for i norsk skolepolitikk!