Det er ikke først og fremst et ønske om en reell redaksjonell omlegging som ligger bak utspillet. Offensiven kommer fordi Se&Hør vil ha momsfritak på lik linje med avisene.I den forbindelse har de innført to sider med sensasjonelle fotografier fra det aktuelle nyhetsbildet, invitert kjendispolitikere som gjesteskribenter og laget noen nye aktualitetsvignetter. Men det skal mere til for å sminke opp en gammel hore, som Arne Skouen sa etter en av Dagbladets mange omlegginger på 80-tallet. Og Se&Hør er som før. Bladet har økt i kvantitet, men ikke i kvalitet. Kravet om å få status som avis fremstår mer som et pr-jippo for Haaviks såkalte omlegging, enn en seriøs anmodning om å endre momsregelene. Ukebladenes interesseorganisasjon har lenge drevet lobbyvirksomhet for å få momsfritak på sine utgivelser. Foreningen Norsk Ukepresse har sågar utfordret konkurranselovgivningen på dette området. Men merverdiavgiftlovens paragrafer er krystallklare på dette punktet. Utover aviser og bøker skal publikasjoner ha en overvekt av politisk, litterært eller religiøst innhold for å få momsfritak. Det kan man ikke si om Se&Hør. Bladet har derfor ikke krav på dette indirekte næringsprivilegiet.Se&Hørs krav kan likevel åpner for en ny debatt rundt momsfritaket. Vi er i prinsippet tilhengere av fullt momsfritak på det trykte ord. Men når regelverket først har valgt å differensiere mellom ulike publikasjoner og sjangre, er det ingen tvil om at Se&Hør fortsatt sorterer under den kategorien som ikke har rett på momsfritak. Et syn også Sigurd Allern, Norges første professor i journalistikk, har tatt til orde for. I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver den tidligere redaktøren av Klassekampen blant annet at: «Å akseptere Se&Hør som avis, er å tømme begrepet for innhold». Allern frykter, med flere andre i pressemiljøet, at beslutningen om hvorvidt momsfritaket skal utvides til å gjelde publikasjoner som Se&Hør, skal overlates til skattebyråkrater eller andre som mangler pressefaglig tyngde. Dersom dagens mediebegrep skal redefineres, bør det først skje etter en grundig gjennomgang i pressens egne fora. Foreløpig er det ingenting ved Se&Hørs «nye» redaksjonelle linje som kan fremskynde denne debatten. Heller ikke ukebladenes argumenter om at avisene spiser seg inn på deres stoffområder. Selv om avisene stadig krydres av underholdningsstoffm er det fortsatt nyhetene som er bærebjelken i norske aviser.Etter den såkalte omleggingen fremstår Se&Hør akkurat som før. Til glede for bladets faste lesere, og ditto forargelse for dets trofaste motstandere.