Freden som skulle senke seg etter krigen i Irak har uteblitt. I stedet blir situasjonen stadig mer kaotisk og uhåndterbar med daglige geriljaangrep på de amerikanske styrkene og tiltakende terrorvirksomhet både i og utenfor Irak. Det sier det meste om forholdene at flere amerikanske soldater har mistet livet etter krigen, enn mens den pågikk. De alvorlige urolighetene bekreftes av de frivillige organisasjonene som befinner seg i Irak. FN har i lys av den uoversiktlige situasjonen besluttet å trekke 90 prosent av sine medarbeidere ut av området. Situasjonen er med andre ord i en svært kritisk fase, og det fremgår stadig tydeligere at USA ikke er i stand til å håndtere den. Nå er den amerikanske regjeringen livredd for å bli sittende med et nytt Vietnam, slik det ble advart mot før de invaderte Irak. Det, sammen med en ikke ubetydelig både økonomisk og fysisk slitasje på den amerikanske hæren, har gjort at USA har krøpet til korset for å be FN om hjelp.Årsaken til at de ikke har gjort dette for lenge siden, er at amerikanerne, ikke minst presidentens venner i oljeindustrien, i det lengste håpet å sikre kontrollen og dermed også verdiene i landet etter gjenoppbyggingen. Det er derfor en hardt presset Bush som nå tilbyr FN en ledende rolle i gjenoppbyggingen av Irak, mot at FN erstatter de amerikanske okkupasjonsstyrkene med fredsstyrker. Utspillet må også sees i sammenheng med at det er presidentvalg i USA til neste år. Den politiske fredningstiden etter 11. september 2001 er for lengst over. Det er ingen selvfølge at George W. Bush får det amerikanske folkets tillit i fire nye år, selv om det historisk høye valgkampbudsjettet hans kan tyde på at han ligger godt an.Penger vil neppe være nok, dersom de amerikanske styrkene fortsatt stamper i uvisse på irakisk jord når det nærmer seg valgdagen. Samtidig er presset fra presidentens politiske motstandere i ferd med å bli et problem for regjeringen. Foreløpig har Bush nektet å svare konkret på hvor stort behovet for det amerikanske nærværet i Irak i virkeligheten er. Både når det gjelder styrkenes størrelse og hvilket tidsperspektiv administrasjonen opererer med. Usikkerheten rundt dette alene, kan komme til å koste George W. Bush valgseieren dersom de amerikanske soldatene fortsetter å komme hjem i forseglede poser. Det amerikanske frieriet til FN tyder også på at forsvarssjef Donald Rumsfelds innflytelse over USA er på retrett. Flørten med et avventende FN er overlatt til utenriksminister Colin Powell. Kravet om at en eventuell FN-styrke skal ledes av amerikanske generaler tyder imidlertid på at Rumsfeld fortsatt har et ord med i det amerikanske laget. Noe som igjen har medført at USAs forsøksvise forhandlinger foreløpig ikke har blitt møtt med begeistring, verken i FN eller i NATO.Bare Jan Petersen synes å være begeistret over tanken på at FN overtar USAs militære engasjement i Irak. Hva enn det måtte være verdt.