Viser det seg at det er flertall blant velgerne for å søke medlemskap, er det viktigere for Ap at Norge blir EU-medlem enn det er å holde liv i en eventuell rødgrønn regjering.

Utspillet fra Stoltenberg blir kraftig kritisert av partilederne Åslaug Haga (Sp) og Kristin Halvorsen (SV). De mener det er viktigst at landet får et regjeringsskifte, og at denne regjeringen blir sittende ut hele neste periode. EU-spørsmålet vil de derfor feie under teppet.

EU-saken splitter det norske folk, den splitter de politiske partiene og den er i stand til å sprenge de regjeringskonstellasjoner som er tenkelige her hjemme. Den sittende regjeringen har levd med en selvmordsparagraf siden den tok over i 2001. Om Norge hadde søkt medlemskap inneværende periode, hadde det vært slutten for Bondevik-regjeringen.

Arbeiderpartiet, SV og Sp går til valg neste år med ambisjoner om å regjere sammen. De tre partiene er uenige om en rekke saker, og får en stri tørn med å komme fram til kompromisser. Det gjelder gasskraft, oljeboring i Barentshavet, norsk engasjement i internasjonale fredsoperasjoner, WTO-avtalen, flyktningepolitikken og forholdet til LO. For å nevne noen. Men det er i EU-saken sprengstoffet finnes. Lenge har det ligget i kortene at Ap må droppe EU-saken i neste periode for å få det rødgrønne alternativet opp i stående.

Nå velger Jens Stoltenberg å tone flagg, og sier rett ut at Ap ikke lar seg kneble. Det fortjener han ros for. Selvsagt spiller han høyt, men både velgerne og samarbeidspartnerne SV/Sp vet nå at om EU-saken blir varm nok, er den viktigere for Ap enn å holde sammen en rødgrønn regjering. Med sitt standpunkt viser Ap-lederen at han evner å se ut over den politiske andedammen her hjemme.

Det gjør ikke Kristin Halvorsen og i særdeleshet ikke Åslaug Haga. De ser ut til å lukke øynene for de forandringene som skjer i Europa. At 10 nye land ble EU-medlemmer 1. mai i år og at det i forrige uke ble åpnet for å innlede medlemskapsforhandlinger med Tyrkia, har tilsynelatende ingen effekt.

Vi har tidligere tatt til orde for at Norge bør få en flertallsregjering etter neste valg, og at bestrebelser for å stable på beina samarbeidsmodeller med flertall bak seg i Stortinget bør ønskes velkommen. At noen partier i en slik prosess forsøker å drepe all debatt om den aller viktigste saken for landet, er perspektivløst.